Bilder
Rothko, Mark
Red on maroon / Rødt mot rødbrunt
Internettbilde
Form og innhold
Red on Maroon er blant de mest sentrale verkene fra den jødisk-amerikanske maleren Mark Rothko (1903-70). Red on Maroon finnes i ulike versjoner som alle inngår i «Murals-gruppen», malt av Rothko under høsten 1958 og deler av 1959. Flere av dem er samlet i Rothko-rommet i Tate Modern Museum i London, hvor de henger overfor de parallelle verkene Black on Maroon. Bildet har et format på hele 268 x 239 cm. For å få inntrykk av størrelsen, må betrakteren derfor stille seg på avstand; men Rothko selv har uttalt at betrakteren bør stå helt nær lerretet for å oppleve verket til fulle.
I likhet med flere av Rothkos verk, virker Red on Maroon strengt komponert. Ved første øyekast er bildet nesten dekorativt i formen: Vi ser en enkel rød rektangulær figur på rødbrun (maroon) bakgrunn. Kommer man nærmere lerretet oppdager man at bildet er mindre entydig i uttrykket. For den rødbrune bakgrunnen er organisk med utallige undernyanser, og den røde rektangulære figuren flyter nærmest over denne ubestemmelige fargeflaten. Man får følelsen av at ikke bare rektangelet i bildet, men selve bildet, trer ut fra veggen i retning av betrakterens rom på en måte som kan sammenlignes med kultiske malerier i kristen tradisjon (se beskrivelsen av La Madonna della Clemenza).
Rothko var seg bevisst at bildene skulle aktivere et spill mellom bilde og betrakter, ikke helt uten paralleller til religiøs kunst. Selv sa han at han ville tematisere menneskets tragiske livstilstand, et kall han erkjente lenge før gjennombruddet av den nye abstrakte stilen rundt 1949. Allerede hans lærer, maleren Max Weber (som også var russisk jøde), overbeviste ham om at kunsten er et redskap for eksistensielle og religiøse uttrykk. Rothko hentet inspirasjon fra sine forbilder blant romantikkens malere, som etterstrebet en effekt av det sublime. Han sa en gang – med et glimt i øye – at man skulle tro J.M.W. Turner hadde sett hans egne bilder. På tross av ulikheten mellom Rothko og Turner, finnes det interessante likheter i deres bruk av lyset – noe man ser for eksempel i Turners mystisk-figurative bilde The Angel Standing in the Sun (Turner, 1846), men også i Slaveskipet fra 1840.
Rothkos bilder skaper et rom for respons fra betrakteren gjennom spillet mellom fargekomposisjon og bevegelsen i bildet. De mange ulike nyansene av grunnfargen bidrar til samme effekt, sammen med det dempede strøket, og ikke minst de bevisst upresise overgangene mellom det som finnes av konturer her. I møte med Red on Maroon blir man nysgjerrig på alle aspektene ved komposisjonen som motsier hverandre og samtidig holdes i balanse på ubestemmelig vis. Motsigelsene er med å antyde noe mer enn det man kan se i bildet – spenningen mellom bildets flathet og de teknikker som utvirker en illusjonistisk dybde. Man kan kanskje snakke om et spill her mellom åpenhet og lukkethet, hvor man aner at det man ser ikke kan være alt. Det er for eksempel uvisst om det finnes et rom bak den røde rektangulære figuren, og hvor stort dette rommet kan være. Disse virkningene forsterkes gjennom bildets enorme størrelse. Blikket kan umulig få «grep» på det man ser. Blikket vårt må være i bevegelse for å se hele fargeflaten.
Rothkos bilder krever noe av betrakteren. Red on Maroon og andre Rothko-verk motstår våre forsøk på å få grep på det vi ser. Vi tvinges snarere til å gå bakenfor «det første synlige» (Marion, 2004, s. 4 og 44), for å oppdage at det finnes sammenhenger mellom det vi ser umiddelbart med øyet og noe mer som bare kan anes gjennom det som det «rent» visuelle antyder. Rothkos bilder utfordrer oss til å bruke blikket på en måte som åpner for det vi ikke kunne forutse. Han uttalte selv at bilder skal åpenbare noe uventet vi ikke tidligere har erfart, noe «unexpected and unprecendented» (Rothko, 1947-48). Her ligger også en overføringsverdi fra bildekunsten til hverdagens visualitet. Møtet med Rothkos ikke-objektiverbare bilder kan gi oss øvelse i å møte verden utenfor bildene og kunsten med et åpent sinn for det som er annerledes og fremmed. Fremfor alt gjelder dette møtet med ansiktet til en annen person, som alltid inneholder mer enn det vi først antar.
Temaer
Vennskap, Sårbarhet, Oppdragelse, Selvbeherskelse, Tålmodighet, Ansvar, Makt, Ubetinget kjærlighet, Tillit, Overgrep, Destruktive livsformer, Respekt, Omsorg, Godhet, Medfølelse, Moralsk visdom (dømmekraft), Mot, Det gode liv
Supplerende kunstverk
Bilder
Turner, J. M. W. (1846). The Angel standing in the Sun. 79 x 79 cm. Olje på lerret; Tate Modern Museum, London.
Filmer
Schama, S. (2006). Power of Art. Introduksjon til Rothko-rommet på Tate modern i London. YouTube 0:55
Marc Rothko documentaire (2016). Sønnen Christopher Rotko forteller. Mest engelsk tale, nederlandske tekster. Star Arts Production. YouTube 52:33
Musikk
Pärt, A. (1989). Magnificat. YouTube, 07:24. Latinsk tekst med engelsk oversettelse, her.
Tekster.
Tilgang og referanser
Bersani, L., og Dutoit, U. (1993). Arts of impoverishment: Beckett, Rothko, Resnais. Cambridge: Harvard University Press.
Breslin, J. E. B. (1998). Mark Rothko: A biography. Chicago: University of Chicago Press.
Kristiansen, S. J. (2016). Mark Rothko: Fasade og transcendens. Kunst og Kultur, 99(1), 26-34.
Marion, J.-L. (2004). The Crossing of the visible. Stanford: Stanford University Press.
Phillips, G., og Crow, T. (2005). Seeing Rothko. Los Angeles: Getty Publications.
Rothko, M. (1947-1948). The romantics were prompted. I: M. Rothko, Possibilities 1.
Rothko, M. (1959). Red on Maroon. 268 x 239 cm. Olje, akryl og tempera på lerret; Tate Modern Museum.
Rothko, M. (2006). Address to Pratt Institute, November 1958. I: Writings in art: Mark Rothko. New Haven og London: Yale University Press.
Shaw, P. (2013, januar). Mark Rothko’s Red on maroon. I: N. Llewellyn og C. Riding, The art of the sublime. Tate Research Publication. Hentet fra https://www.tate.org.uk/art/research-publications/the-sublime/philip-shaw-mark-rothkos-red-on-maroon-r1140521
Stoker, W. (2012). Where heaven and earth meet: The spiritual in the art of Kandinsky, Rothko, Warhol, and Kiefer. New York: Editions Rodopi.
Erfaringer
Hvis du har erfaringer med det som er beskrevet her eller har assosiasjoner til andre kunstverk, eller hvis du ser feil og har kommentarer: Send e-post til
Beskrivelse
ved Ståle Johannes Kristiansen 20.04.2018