Filmer
Beauvois, Xavier
Des hommes et des dieux / Om guder og mennesker
Internet Movie Database
Form og innhold
Hva er din favoritt-julefilm? Kanskje kan denne bli det? Spillefilmen bygger på en sann historie fra omkring 1995. Da bodde en gruppe franske cistercienser-munker i et kloster i Atlasfjellene i Algerie, nær Tibhirin, en muslimsk landsby.
Filmen starter med de første glimtene av sol over en fjellkjede som ligger i mørke. Den franske ingressen viser til salme 81, i norsk bibel Salme 82, v. 6–7: Jeg har sagt: «Dere er guder, sønner av Den høyeste er dere alle. Men dere skal dø slik et menneske dør, og falle slik en av fyrstene faller.» Vi ser munker som går til kapellet en tidlig sommermorgen for å be den første tidebønnen, og vi følger dem fram til etter julefeiringen.
Algerie var fransk koloni fram til 1962. Fra 1993 til 1996 var det borgerkrig mellom en korrupt regjering og islamistiske opprørsgrupper. De franske munkene valgte å bli i Tibhirin på tross av veldig utrygge forhold. De fleste av dem ble tatt som gisler av islamistene våren 1996. Etter to måneder ble de drept.
Hvorfor flyktet ikke munkene til Frankrike? Dette gir filmen svar på ved å gi oss del i en rekke scener fra livet i og omkring klosteret, fra landsbyen og regionen. Filmen forteller hvordan de sju ble dannet som mennesker i en eksistensiell dialog med Gud, «brødrene» i klosteret, naturen, naboene, og de krigende partene.
Utdypende kommentarer: De to vi blir best kjent med er broder Luc og broder Christian. Luc gir gratis legehjelp og medisin til de som trenger det, enten det er lokalbefolkningen eller islamistene. Han gir også råd til en ungdom som lurer på hvordan en vet om en er virkelig forelsket (15:22). Luc hadde selv vært forelsket flere ganger, men så møtte han en annen kjærlighet, en kjærlighet som var "enda større". Den kjærligheten besvarte han. Som lege i klosteret har han på det meste 150 konsultasjoner om dagen. Broder Christian, munkenes valgte leder, har både Koranen og en bok om Frans av Assisi på skrivebordet sitt. En murer fra den muslimske landsbyen arbeider ved klosteret. Hans sønn skal omskjæres, og han inviterer munkene til å være med ved ritualet og på feiringen. Munkene takker ja.
Mellom dagens faste tider for sang og bønn i kapellet (tidebønnene) og opplesning av oppbyggelige tekster under måltidene, steller munkene i hagen, pløyer og sår, vasker gulv, produserer honning og selger den på markedet, ordner med ved, og hjelper lokalbefolkningen. Munkene synger Salve Regina: «Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor, du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset! Til deg roper vi, Evas landflyktige barn. Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal.»
En leder i landsbyen (imamen?) forteller til Christian og Luc at noen islamister har drept hans 18 år gamle barnebarn. Hun ble stukket ned og kastet av bussen fordi hun ikke bar hijab. En islamistgruppe dreper også noen kroatiske bygningsarbeidere i nærheten. Uten å spørre brorskapet, avviser Christian at klosteret skal beskyttes av den korrupte regjeringshæren, men etter kritikk tar han til følge at slike spørsmål skal avgjøres av "brødrene" i fellesskap (27:48). Situasjonen tilspisser seg i uken før jul, og på julekvelden kommer en islamistgruppe til klosteret. Christian siterer Koranen overfor lederen deres, Fayattia, og gruppen drar sin vei uten å bruke vold. Fayattia visste ikke at han kom på et tidspunkt da munkene skulle feire Kristi fødsel. Han fikk etter dette respekt for munkene.
"Vi skal ikke oppsøke martyriet" (46:00). Men å flykte ville være det samme som å overgi landsbyen til terroristene (47:18). Fayattia blir drept og vanæret av hæren. Broder Christophe sover dårlig og føler at han blir gal. Han ber, men får ikke svar. Christian sier til Christophe: "Husk at du allerede har gitt ditt liv da du valgte å følge Kristus" (1: 17:30). "Vårt oppdrag her er å være alles brødre" (1: 18:27). Munkene synger fra Salme 143:Herre, hør min bønn,
vend øret til mitt rop om nåde!
Svar meg, du som er trofast og rettferdig.
Gå ikke i rette med din tjener.
For ingen som lever, er rettferdig for deg.
Fienden har jaget meg, slått meg til jorden.
Han har satt meg i stummende mørke,
lik dem som er døde for lenge siden.
Livsånden sluknet i meg,
hjertet ble lammet av skrekk.
Jeg rekker hendene ut mot deg,
lengter etter deg som tørstende jord.
Skynd deg å svare meg, Herre,
min ånd går til grunne.
Fri meg fra mine fiender, Herre!
Hos deg søker jeg ly.
Lær meg å gjøre din vilje,
for du er min Gud!
La din gode Ånd lede meg på jevn grunn.Christian spør på nytt hvem som vil reise fra klosteret. Alle vil bli (1: 20:12–1:22:53). Han begrunner sitt eget svar slik: "Markblomstene flytter seg ikke for å finne solens stråler. Gud sørger for å gi dem næring der hvor de befinner seg" (1:22:54). Under et besøk av en utsending fra biskopen, holder Christian en tale der han reflekterer over det som skjedde ved julefeiringen, og hvordan de prøvde å leve etter jul (1:34:36):
Vi tok imot barnet i krybben. Etter det var det vår redning å gjøre arbeidet i hagen, på kjøkkenet, og å be tidebønnene – dag etter dag. Vi oppdaget hva Jesus inviterer oss til. Det er å bli født. Vår identitet som mennesker går fra fødsel til fødsel, og ender med at vi setter til verden det Guds barn som vi alle er. For oss er inkarnasjonen å la Jesus Kristus inkarnere seg i vår menneskelighet (humanitet). Inkarnasjonens mysterium inneholder det vi skal leve. Det er slik det slår rot, det livet vi alt har levet her og det vi skal fortsette å leve.
Sammen med rulleteksten synges sangen Ô, père des lumières.
Å, lysenes far,
Evige lys
Og kilde til alt lys.
Det skinner på terskelen til natten:
lyset i ditt ansikt.
Mørket er ikke mørke for deg.
For deg er nettene like klare som dagen!En bok som har prøvd å undersøke hva som faktisk skjedde med de franske cistercienser-munkene, forteller i introduksjonen at klosteret Notre-Dame de l’Atlas som lå i Tibhirin i Algerie, var kjent som et sted der det var vennskap mellom muslimer og kristne (Kiser, 2002).
Cistercienser-ordenen ble grunnlagt i 1098. Ordenen følger Benedikts regel: ora et labora (be og arbeid). Lysekloster sør for Bergen ble drevet av cisterciensere fra 1146 og frem til reformasjonen. Slike klostre var og er en oppfølging av Platons forståelse av paideia (oppdragelse og danning), forstått som en omvendelse av livet som helhet: bort fra overflatiske halvsannheter (illusjoner) – med det perfekte som det endelige mål (Platon, Staten, 514a–520e, , Bok 7, s. 269–276). I kristen tradisjon forstås dette som danning til å bli den du er: et menneske skapt i Guds bilde (Mester Eckhart, 2000, 18. Om den evige fødsel, s. 299–308), eller som Knappestøperen sier til Peer Gynt: «å være seg selv er … over alt å møte med Mesters mening som uthengsskilt» (Roger, 1986, 2:55:58–2:56:55). Klosterlivet har som hensikt å sikre en bestemt åndelig «skole» (schola = fri tid), tid til bønn og meditativ lesning, med sikte på å bygges opp som menneske (Gary, 2021, s. 8–9).
Før filmen ble spilt inn fikk skuespillerne opplæring i å synge tidebønner. Lambert Wilson, som spiller karakteren Christian, ønsket etter innspillingen å bli døpt. Filmen vant juryens «Grand Prix» ved Cannes-festivalen i 2010.
En samtale om filmen kan ta utgangspunkt i scener som gjorde inntrykk. Se gjerne om igjen eller les den talen som Christian holdt der han snakker om "å gå fra fødsel til fødsel" (1:34:36). Hvem er jeg og hvordan kan jeg dannes til å bli den jeg er?.
Temaer
Klosterliv, Kall til tjeneste, Religionsmøte, Omsorg, Ny fødsel, Kolonialisme, Islamisme, Mot, Ubetinget kjærlighet (nestekjærlighet), Rettferdig harme, Martyrium
Supplerende kunstverk
Bilder
Bilde av munkene i filmen
Fra venstre bak: Christian, Amédée, Jean-Pierre, Luc, Celestin. Foran: Christophe, Paul, og Michel.
Aasmundtveit, H. (2001). Jesu fødsel. Ikon i Herad kyrkje, Gol. Vaskingen foregår ved en døpefont. Krybben er formet som et alter. Ikonen viser "hvordan Jesus kan bli født i oss gjennom dåp og nattverd" (Danbolt, 2003, s. 38).
Filmer
Oelhoffen, D. (regissør). (2014). Loin des hommes / Far from men (Arabisk og fransk tale, norske tekster, 101 min.) Filmoteket eller via SF anytime https://www.sfanytime.com/no/movie/loin-des-hommes Atlasfjellene i Algerie, 1954.
Wajda, A. (1990). Korczak [Polsk tale, engelsk tekst]. YouTube (1:52:46). Om legen Korczak og et barnehjem for 192 jødiske barn i Warzawa under nazistenes okkupasjon.
Musikk
Berlioz, H. (1850). Del III nr. 17. Ce fut ainsi que par un infidele fut sauvé le Sauveur / Det var altså av en vantro at Frelseren ble reddet. I L'enfance du Christ, YouTube (11:45). Omtale, tolkning og libretto, 2012 (58 sider), med parallell fransk og engelsk tekst til del III nr. 17 på s. 40–41.
Dvořák, A. (1990). Hospodin Jest Můj Pastýř / Herren er min hyrde. Biblical songs, Op. 99, nr. 4. YouTube (2:34) (Opprinnelig utgitt 1894). Omtale og parallell tsjekkisk og norsk tekst er tilgjengelig her.
Godard, M. (2010). Ô Père des lumières. YouTube (1 :43).
Kyrkjebø, S. (2007). Mitt hjerte alltid vanker [TV konsert fra Røros kirke]. YouTube (4:02).
Sparre Olsen, C. G. (1992). Elsk din neste. I Modern music for choir, nr. 10 (Naxos BIS-CD-4, EAN 7318590000045 utg). BIS Records AB. Tilgang via Offentlig bibliotek med lånenummer.
Tekster
Bibelen Salme 143
Mester Eckhart. (2000). 18. Om den evige fødsel, s. 299–308. I Å bli den du er: Perspektiver på menneskets frihet (J. Wetlesen, Overs.). Aschehoug i samarbeid med Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek og Det norske akademi for sprog og litteratur.
Tilgang og referanser
Beauvois, X. (regissør). (2010). Des hommes et des dieux / Om guder og mennesker / [DVD, 117 min., fransk og arabisk tale, norsk tekst]. Star Media Entertainment.
Danbolt, G. (2003). Vi så hans herlighet: Ikoner av Hæge Aasmundtveit. Avenir forlag.
Gary, K. (2021). Introduction: Historical vision and philosophy of education in the Middle ages and Renaissance. I K. Gary (Red.), A history of Western education in the Middle Ages and Renaissance (s. 1–23). Bloomsbury Academic.
Kiser, J. W. (2002). The monks of Tibhirine: Faith, love, and terror in Algeria. St. Martin's Griffin. Se anmeldelser av boken på Oria. Boken er tilgjengelig elektronisk via amazon.com
Mester Eckhart. (2000). Å bli den du er: Perspektiver på menneskets frihet (J. Wetlesen, Overs.). Aschehoug i samarbeid med Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek og Det norske akademi for sprog og litteratur.
Platon. (2001). Staten. (H. Mørland & T. Frost, Overs.). I Ø. Andersen (Red.), Samlede verker (Bd. 5, s. 17-415). Vidarforlagets kulturbibliotek.
Roger, E. (regissør). (1986). Peer Gynt: Et dramatisk dikt av Henrik Ibsen [Opptak av forestilling på Nationaltheatret]. Fjernsynsteateret NRK (3:19:48).
Erfaringer
Hvis du har erfaringer med det som er beskrevet her eller har assosiasjoner til andre kunstverk, eller hvis du ser feil og har kommentarer: Send e-post til
Beskrivelse
Ved Stein M. Wivestad 15.01.2024