Filmer

Sverák, Jan

Kolya/Kolja

Internet Movie Database

Form og innhold

Vi som er voksne kan ikke la være å presenter vår livsform for barna. Vi gir barna del i hvordan vi lever, hva vi verdsetter og hva vi er imot (Wivestad, 1999, 2014, s. 9). Verken vanene, rutinene liturgiene våre eller språket vårt er nøytralt. Filmen viser hvordan en tsjekkisk cellist, en 55-årig ungkar, utfordres når han må ta ansvar for en russisk femåring, og hvordan dette barnet møter voksnes liv og død.
    Tsjekkoslovakia var selvstendig republikk i mellomkrigstiden, ble okkupert av nazistene under 2. verdenskrig, og ble frigjort av sovjetiske tropper. Landet ble en del av «Østblokken», og ble i etterkrigstiden hardt styrt av Moskva-tro kommunister. Derfor var det en del tsjekkere som emigrerte til Vesten. I 1988 var situasjonen spent i Tsjekkia. Det stod 115 000 russiske soldater i landet, og mange tsjekkere oppfattet dem som okkupanter. Handlingen i filmen foregår i 1988 fram til den såkalte ”fløyelsrevolusjonen” i 1989. Da ble «dikterpresidenten» Václav Havel valgt til leder i Tsjekkia.
Ved en gravferd synger en sopran (Klára) Dvořáks bibelske salme «Herren er min hyrde» akkompagnert av en strykekvartett, der cellisten Louka er med. Han er 55 år. For karrierens skyld har han valgt å ikke gifte seg, men han vil gjerne ha sex med ulike damer som han kommer i kontakt med. I hans leilighet ser vi et bilde av det tsjekkiske filharmoniske orkesteret fra 1986, et orkester som han hadde vært med i. Nå, i 1988, prøver han å livnære seg som musiker ved begravelser og ved å renovere innskrifter på gravsteiner. Han har gjeld til en graver (Broz), og han ønsker å kjøpe bil. Hjemme hos Broz yngler det av liv. En av døtrene kommer med en hvalp i armene og spør Louka om han har et kjæledyr og om han har barn, noe Louka svarer nei på. «Hva har du da?» spør barnet undrende. 
    Loukas mor bor i en småby utenfor Praha. Louka har økonomisk ansvar for huset hun bor i, og huset må repareres. Han trenger altså penger, og sier ja til et forslag fra Broz om å få rikelig betalt for å inngå et fiktivt giftemål med en russisk dame. Det ble sagt at hun var i Tsjekkia for å besøke sin tante, og at hun ville unngå å bli sendt tilbake til Russland. Sannheten var at hun trengte tsjekkiske papirer for å komme over grensen til Vest-Tyskland (39:30). Hun etterlater sin sønn Kolya på fem år hos tanten. Tanten blir imidlertid rammet av slag, og ved innleggelsen gir hun beskjed om at Louka (som «stefar») må ta seg av gutten (41:36).
    Dette er en vanskelig situasjon både for Louka og den russiske gutten Kolya. Gutten må bli med i begravelser, der Klára også synger Dvořáks vakre «Sanger min mor lærte meg» (Dvořák, 1880). Vi følger hvordan Kolya og Louka gradvis blir fortrolige med hverandre. En detaljert filmbeskrivelse foreligger som vedlegg til en masteroppgave om filmen (Klüver, 2010, s. 135–157). Filmen slutter med at Kolya resiterer sangen «Herren er min hyrde», som han har lært ved å lytte til Klára. 
    Et studium av filmen kan danne utgangspunkt for samtaler. Det som filmen viser, kan sammenliknes med ens egne erfaringer. Hvordan fremstilles Louka, hans forhold til moren og til andre? Hvordan beskrives Broz og hans familie? Hvordan beskrives femåringen Kolya, hans forhold til natur, kultur og til voksne?  Hvordan dannes Louka som menneske i løpet av filmen? Hvordan bør voksne møte barn i førskolealderen? Hvordan vil vi at barna skal oppfatte seg selv, og det som er «vårt»? Hva vil vi gjøre når barn opplever at personer dør?

Temaer

Død, Egennytte, Destruktive livsformer, Politisk undertrykkelse, Løgn, Førskolealder, Ansvar, Ærlighet, Omsorg, Tro og tillit

Supplerende kunstverk

Bilder

Klimt, G. (1895). Die Musik [maleri]. Neue Pinakotek München.
Vis bildet og lytt samtidig til Dvořáks «Herren er min hyrde» (se referanse nedenfor). Davids harpespill kunne temme de farlige kreftene i Sauls sinn. I 23. salme synger David slik: «Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg».

Krogh, C. (1897). Gode venner (Olje på lerret, 50 x 61 cm). Nasjonalmuseet. OE-databasen

Filmer

Philibert, N. (2002). Être et avoir / Å være og ha [DVD 104 min., fransk tale, norsk tekst]. Scanbox Entertainment Norway. Strømming med engelske tekster YouTube (1:39:59).

Musikk

Dvořák, A. (1990). Hospodin Jest Můj Pastýř / Herren er min hyrde. Biblical songs, Op. 99. OPUS CD 9352 2261. Peter Mikuláš.   Alternativ på Spotify (Opprinnelig utgitt 1894). Omtale og parallell tsjekkisk og norsk tekst er tilgjengelig her

Dvořák, A. (1880). Když mne stará matka zpívat učívala / Songs my mother taught me. Cigánské melodie, Op. 55 nr. 4. YouTube har mange versjoner, her med mezzo-sopranen Marie-Anne Izmajlov. Se parallell tsjekkisk, engelsk og tysk tekst.

Tekster

Ditlevsen, T. (1979). Aften. I A. Hvenekilde (Red.), Om barn (s. 237–240). Den norske bokklubben. (Opprinnelig utgitt 1952). NB digital

Tilgang og referanser

Sverák, J. (Regissør). (2005). Kolya [DVD, 101 min., tjekkisk og russisk tale, norske tekster. Star Media Entertainment. Biblioteket Sandviken NLA/Sand DVD K (ikke fjernlån). DVD fra 2011 Høgskulen i Volda, DVD F791.43 Kol, forutsetter registrering som Fjernstudent]. Strømming på YouTube (1:40:44) med tjekkisk og russisk tale, engelske tekster.

Klüver, H. (2010). En førskolelærers møte med filmen Kolja: Hvordan kan filmen bidra til forbedring av førskolelærerens holdninger i møte med barn? [Masteroppgave i pedagogikk, NLA Høgskolen]. Bergen. NLA-Brage

Mollenhauer, K. (1996). Glemte sammenhenger: Om kultur og oppdragelse. Ad Notam Gyldendal. (Opprinnelig utgitt 1983). NB digital

Wivestad, S. M. (1999). Klaus Mollenhauers skisse til en moderne allmenn pedagogikk. Jydsk Pædagog-Seminarium. Fagsider

Wivestad, S. M. (2014). Klaus Mollenhauer's "Forgotten Connections": A sketch of a general pedagogic. Phenomenology & Practice, 8(2), 7-14 [pdf].

Erfaringer

I tiden da Tsjekkia ble styrt fra Moskva, emigrerte flere tsjekkiske kunstnere. Pianisten Jiří Hlinka  kom til Bergen i 1972, underviste ved Bergen musikkonservatorium (senere Griegakademiet), og hadde bl.a. Leif Ove Andsnes og Håvard Gimse som elever.

Filmen har vært brukt i pedagogikkstudiet ved NLA Høgskolen i Sandviken. Den har introdusert emnet «Oppdragelse som presentasjon av en livsform» (Mollenhauer, 1996; Wivestad, 1999, s. 4; Wivestad, 2014, s. 9). Filmen gir mulighet for øvelse i observasjon, noe som bl.a. kan være aktuelt både for førskolelærerstudenter, førskolelærere og assistenter. Det kan f. eks. være aktuelt å studere «scenen der hvor Kolja avleveres på døren til Louka» (Klüver, 2010, s. 129).

Hvis du har erfaringer med det som er beskrevet her eller har assosiasjoner til andre kunstverk, eller hvis du ser feil og har kommentarer: Send e-post til This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.

Beskrivelse

Ved Stein M. Wivestad 12.04.2024