Filmer
Ingolfsdottir, Lilja
Elskling
Internet Movie Database
Form og innhold
Hva er det beste med meg? Det er et av spørsmålene som reises i filmen Elskling (2024), hvor vi møter Maria, mor til fire som forsøker å balansere karriere, kjærlighetsliv og familieliv. Filmen utforsker kompleksiteten i kjærlighet og relasjoner. Forholdet til hennes andre ektemann, Sigmund, begynner lidenskapelig, men han er mye på reise, og Maria blir stående alene med husarbeidet, sønnens utfordrende adferd og tenåringsdatteren Almas avvisende holdning. Det tærer på forholdet, og Sigmund ber etter hvert om skilsmisse. Det leder Maria ut i et oppgjør med seg selv, sine omgivelser, sin livshistorie, følelser, valg og handlinger. Et sentralt spørsmål er om det er de andre som ikke forstår Maria, eller om det er Maria som skyver folk fra seg? Et annet spørsmål som antydes tydeligere gjennom den engelske tittelen, Loveable, er nettopp dette: Er jeg «elskverdig»?
Elsking er et kjærlighetsdrama, men det som gjør den relevant for formålet med denne databasen er skildringene av Marias relasjon til både egne barn og til sin egen mor, og hvordan disse også reflekterer hennes egen indre kamp med seg selv. Her finner vi filmens aller mest ubehaglige, og til dels rystende scener, hvor man er vitne til at Marias nærtagende og anklagende reaksjonsmønstre bidrar til at særlig datteren Alma støtes lenger og lenger bort. Barn blir påvirket av sine foreldres forhold. Maria har selv opplevd sine foreldres skilsmisse, og de to eldste barna har opplevd at hun og hennes første mann ble skilt. Familiestrukturer får konsekvenser på mange livsområder, som relasjoner, psykisk helse, og skoleprestasjoner (Lauglo, 2008).
En nøkkel til filmen ligger i en konfronterende scene med hennes egen mor. Maria kommer for å få trøst, men blir møtt av anklage; både for det hun har gjort, og for hvordan hun er. Det blir en brutal erkjennelse av hvilket psykologisk klima hun har vokst opp under, men også av hva hun er i ferd med å påføre sine egne barn, og videreføre i sine voksne relasjoner. Forholdet til hennes mor blir dermed sentralt for å få innsikt i Marias selvbilde, følelsesliv og reaksjoner, men også til den selvrefleksjon og erkjennelse som etter hvert gir henne muligheten til å bryte sirkelen. Slik blir denne konfrontasjonen også begynnelsen på Marias prosess fram mot å kunne akseptere og elske seg selv. Dette kommer særlig til uttrykk i en scene hvor hun bokstavelig talt møter seg selv i speilet.
Elskling reiser noen fundamentale spørsmål:
• Hvordan ser ubetinget kjærlighet ut?
• Hva gjør det med barn, og voksne, når kjærligheten blir betinget?
• Er jeg elskverdig, slik som jeg er?
• Kan man egentlig elske andre uten først å elske seg selv?
• Hva skjer når vi forakter oss selv?
• Hva «arver» vi av våre foreldre, og hva ønsker vi å videreføre til våre barn?
• Hvordan kan forhold i samfunn og omgivelser påvirke det som skjer i familien?
Et sentralt sitat er Marias utsagn til Sigmund tidlig i filmen: «Det beste ved meg er deg». Tilsynelatende romantisk sagt, men her ligger også et forvarsel om hvor Marias dypereliggende utfordringer ligger: I det å kunne akseptere seg selv, i det å være prisgitt andres blikk, og i følelsen av å måtte gjøre seg fortjent til sine nærmestes kjærlighet. Hvordan kan vi framelske den sunne selv-kjærligheten i barna? Her ligger et kall for alle som er i befatning med barn, som foreldre, pedagoger, eller andre betydningfulle voksne: Å kunne formidle betingelsesløs aksept og kjærlighet.
Et perspektiv på tematikken kan være pave Frans sin åpningshilsen til den katolske konferansen «The family as a relational good: The challenge of love» i 2022. Med referanse til Kolosserne 3,12–14 understreker han hvordan vi i vår tid trenger å gjenoppdage «the value of the family” som kilden til sosial orden og fellesskap, og den gjensidige kjærligheten som refleksjonen av «the absolute and unfailing love with which God loves the human being» (Donati, 2023, s. 12–13).
Filmen er Lilja Ingolfsdottirs regidebut, og særpreges ved sin ærlige fremstilling av menneskelige følelser. Fortellerstilen gir noen «bergmanske assosiasjoner», og skaper gjennom det en intens karakterstudie. Helga Guren høstet ros i rollen som Maria, og filmen utfordrer publikums sympatier ved å vise karakterenes ofte motstridende følelser og handlinger.
Temaer
Samlivsbrudd, Mot, Ubetinget kjærlighet, Generativitet, Ensomhet, Håp, Håpløshet, Identitet, Kamp med seg selv, Ærlighet, Tilgivelse, Selvforakt, Selvaksept
Supplerende kunstverk
Bilder
Kahlo, F. (1939). Two Fridas. Olje på lerret. Wikipedia
Kaplan, J. (2023) Self-loathing. Digital artwork. Fineartamerica
Munch, E. (1896). Løsrivelse. Olje på lerret. Munchmuseet.
Filmer
Baumbach, N. (Regissør). (2019). Marriage Story [136 min. Engelsk tale, norske tekster] Strømming på Netflix
Bergman, I. (Regissør). (1957). Smultronstället /Jordbærstedet/ [87 min. Svensk tale, norske tekster]. Strømming på SF Anytime
Se beskrivelse i OE-databasen
Bergman, I. (Regissør). (1973). Scener fra et ekteskap [162 min. Svensk tale, norske tekster]. Strømming på Viaplay
Vallèe, J. M. (Regissør). (2014). Wild [110 min. Engelsk tale, norske tekster]. Strømming på Viaplay
Musikk
Brun, A (2008). Don’t leave. Changing of the seasons, DetErMine Records. (Spotify 4:04). Tekst
Eidsvåg, B. /2002). Ansiktet ditt. Tålt, Petrolium Records. (Spotify 6:37)
Mitchel, J. (1969). Both sides, now. Clouds. (Spotify 4:33). Tekst
Stevens, C. (1970). Father and son. Tea for Tillerman, Island Records. (Spotify 3:41)
Tekster
Bibelen (2024), Matteus 22, 37-40. Det dobbelte kjærlighetsbud. Bibelselskapet.
Gilbert, E. (2006). Eat, pray, love. Penguin.
Korsgaard, T. (2023). Hvis det skulle komme et menneske. Del 1, Tue-triologien. Bonnier. Se beskrivelse i OE-databasen
Walden, A. (2024). Jævla menn. Kagge.
Woolf, V. (1927). To the Lighthouse. Hogarth Press.
Tilgang og referanser
Ingolfsdottir, L. (Regissør). (2024). Elskling [101 min. Norsk tale og undertekster]. Strømming via SF anytime
Donati, P. (Red.). (2023). The family as a relational good: The challenge of love. Libreria Editrice Vaticana.
Engedal, L. G. (2002). Mellom faktum og futurum: Refleksjoner om midtlivsfasen og dens utfordringer. Tidsskrift for Sjelesorg, 22(3), 155–169.
Holm, S (2024). «Det beste ved meg er deg» – en samtale med regissør Lilja Ingolfsdottir om Elskling. Montages.no.
Lauglo, J. (2008). Familiestruktur og skoleprestasjoner. Tidsskrift for ungdomsforskning, 8(1), 3–29.
Vestmo, B (2024). Elskling, Filmpolitiet, NRK.
Erfaringer
Undertegnedes erfaring med filmen knytter seg særlig til å ha sett den sammen med egen bibelgruppe bestående av voksne foreldrepar. Det ledet inn i både spennende, overraskende og ransakende samtaler om erfaringer rundt egne livshistorier, relasjoner, foreldreskap, og ansvar som voksne.
Hvis du har erfaringer med det som er beskrevet her eller har assosiasjoner til andre kunstverk, eller hvis du ser feil og har kommentarer: Send e-post til
Beskrivelse
ved Stig Tore Aaberg 21.06.2025