Filmer
Philibert, Nicolas
Internet Movie Database
Form og innhold
«Intet kan være viktigere enn hvordan et barn blir undervist, og ingen kan være mer avgjørende enn den gode læreren» (Wilmington, 2004). Stemmer det? Hvilken livsstil presenterer vi som er voksne i familien, i nabolaget og ellers når vi møter barn? Og hvilken livsstil bør lærere presentere i skolen? Dokumentarfilmen Être et avoir (Philibert, 2002) lar oss få del i noe av det som skjedde i og omkring en liten fådelt skole i regionen Auvergne i Sør-Frankrike; fra desember år 2000 og frem til sommerferien i 2001.
Skolen er hjertet i bygda Saint-Etienne-sur-Usson, ei jordbruksbygd med 230 innbyggere. Skolen har ett klasserom og én lærer, og læreren bor i 2. etasje. Barna begynner i «skulen hennar mor» (école maternelle) når de er tre år, og går videre i elementær-skolen (école élémentaire) fra de er seks til de er tolv år. I skoleåret 2000-2001 var det 13 elever i skolen. De var delt i to grupper: «de små» og «de store». Læreren må legge til rette for at begge gruppene kan gjøre noe meningsfylt samtidig. De eldste elevene forbereder seg på å begynne på ungdomsskolen (collège) utenfor bygda.
Regissøren av filmen (Nicolas Philibert) ønsket å lage film om livet i et bygdemiljø, og ville fokuserer på én av de 300 fådelte skolene i Frankrike som fantes omkring år 2000. Han gikk på skolebesøk i fem måneder før han valgte ut den spesielle skolen som vi får et innblikk i.
Vi får inntrykk av bygda og bygdemiljøet gjennom scener som viser arbeid med å samle flokken av kuer, henting av elever i minibuss, pløying på markene, en 12-årings traktorkjøring, og hjemmene og familiene til to av elevene (Julien og Olivier). I skolestua ser vi to skilpadder som vandrer langsomt i retning av en globus som har falt ned. Utenfor vaier granene majestetisk i vinden. Barna deltar i arbeidet på gården, og foreldrene prøver å hjelpe dem med leksene.
I en rekke ulike scener kan vi se og vurdere lærerens samspill med elevene og barnas samspill med hverandre: Vi får oppleve rutinene ved starten av dagen, krav om høflig tiltale, samtale om innholdet i det som Axel leser og hans egne erfaringer, krav om utholdenhet og konsentrasjon (Jojo), øvelser i å skrive bokstaver og tall, vurdering av kvaliteten i en medelevs skriving, øvelse i grammatikk («mon ami» om han og «amie» om hun, og Johann sine uventede men kreative svar «copin», kompis og «copine», venninne), samtale med Laetitia for å få henne til å svare rett på hvilket tall som kommer etter 6, skriving av tekst ut fra lærerens muntlige diktat, problemer med fotokopiering, utfordringer med å lage pannekakerøre og steke pannekaker, aking i en bakke i nærheten, åpen samtale med «de små» om hva de ønsker å bli, Jojo utfordres til å undre seg over tallenes uendelighet, oppfølging av konflikter mellom to av «de store» (Julien og Olivier), formaninger til Julien om å arbeide med sine egne holdninger til skolearbeidet, forsøk på å oppmuntre og hjelpe Nathalie, en elev som er innadvendt og bekymret for å begynne i ungdomsskolen, skoletur med piknik, mottagelse av 3-åringene som skulle begynne til høsten, og avskjed med elevene før sommerferien.
Læreren, George Lopez, forteller til barna at han hadde vært lærer i 25 år og at dette var det siste året han skulle arbeide som lærer. Hans far var innvandrer fra Spania og sa til sønnen at det er tungt å arbeide som bonde. Som barn hadde George likt å gå på skolen og å undervise nevøer og nieser, og familien var stolt av at han ønsket å bli lærer. Som lærer vil han at barna skal ha ferdigheter i å skrive og regne, men om Nathalie sier han, at det viktigste er likevel at hun som person trives og utvikler seg (Dawson, 2003).
Noen spørsmål som kan være aktuelle i en samtale etter filmen: Hva kjennetegner lærerens holdninger til elevene? Hvordan er barnas forhold til hverandre? Hva forteller filmen om samarbeid med foreldrene? Hvordan fungerer denne skolen i bygdesamfunnet? Hvordan er denne skolen annerledes enn norske skoler? Hvilke fordeler og hvilke ulemper kan det være med fådelt skole? (Kvam, 2009). Vurder lærerens handlinger i ulike situasjoner. Burde han i noen tilfeller ha handlet annerledes enn han gjorde? Vurder samtalene med Nathalie og Olivier, og vurder det som skjer på slutten av filmen når en av treåringene som skal begynne på skolen blir engstelig og vil til sin mamma.
Den norske filmtittelen Å være og ha har fått undertittelen En hyllest til livet. Hva slags liv blir fremstilt positivt i filmen? Den franske tittelen Être et avoir gir assosiasjoner til filosofen Gabriel Marcel:
Til syvende og sist handler det om å skille mellom det vi har og det vi er. Det er imidlertid ekstremt vanskelig å uttrykke dette i begrepsmessige termer, men likevel må det være mulig å gjøre det. Det vi har, har åpenbart en viss ytre karakter i forhold til oss selv. … I prinsippet er det vi har ting. … Strengt tatt kan jeg bare ha noe som har en eksistens som i en viss grad er uavhengig av meg. … Jeg har bare det som jeg på en eller annen måte og innenfor visse grenser kan disponere over … [som] et vesen utstyrt med makt. (Marcel, 1935, s. 225)
Erich Fromm, en tysk jøde som flyktet til USA i 1933, sier at fortellingene om Abraham, Moses og jødene i Egypt viser at det kan være nødvendig å gi slipp på det en har (prestisje, eiendom, materielle goder, …) for å være menneske slik Gud har skapt oss. Og han hevder at «Det nye testamente viderefører Det gamle testamentes protest mot en livsstil som preges av å ha» (Fromm, 1976/1993, s. 71).
Den norske filosofen Jon Hellesnes (født 1939) skiller på nynorsk mellom «det verande mennesket» og «eit havande menneske» (Hellesnes, 1968, s. 17). For «eit havande menneske» er andre menneske et «påverknadsobjekt», en ting. Den «havande» kan tenke slik: «Korleis verkar denne handlinga og denne replikken på den andre? … ein handsamar sitt eige liv som eit forretningsprosjekt eller strategisk problem, … Ein har det, men er det ikkje» (s. 22–23). Det «verande mennesket» velger annerledes: «Det verande mennesket lever i eit dialog-tilhøve med andre menneske og er stendig viljug til å omvurdere sine eigne standpunkt. ... Den andre er eit medmenneske» (s. 17).
Filmen Å være og ha kan danne utgangspunkt for samtale om spenningen mellom ulike livsstiler: Vi utfordres til å velge mellom en livsstil som vektlegger utdanning, karriere, strategi og suksess – og en livsstil som vektlegger danning, dialog, ubetinget kjærlighet og risiko for nederlag.
Temaer
Menneskets betingelser, Fådelt skole, Bygdesamfunn, Lærerholdninger, Dialog, Uskrevne regler / rutiner, Høflighet, Godhet, Tålmodighet, Undring, Konflikt, Ubetinget kjærlighet (nestekjærlighet), Tilgivelse, Samarbeid med foreldre.
Supplerende kunstverk
Bilder
Aisato, L. (født 1981). Lærerbilder. Søk på: Vår lærer, Den beste lærer, Ros.
Backer, H. (1888). Lekseoverhøring (81x100 cm, olje på lerret). Lillehammer kunstmuseum
Raphael (1509). Disputation of the Holy Sacrament. Veggmaleri i Stanza della Segnatura i Vatikanet, Roma.
Dette rommet, Stanza della Segnatura, hadde pave Julius II (1443–1513) opprinnelig planlagt som et privat bibliotek. De fire veggene i rommet har fire veggmalerier. De fremstiller teologi og filosofi (det sanne), jus (det gode) og poesi (det vakre). Veggen med bildet av teologi står vis-à-vis veggen med bildet av filosofi. Plasseringen av teologi og filosofi rett overfor hverandre, kan tolkes som et uttrykk for at sannhet kan avdekkes både gjennom gudommelig åpenbaring og menneskelig fornuft.
Raphael (1509–1511). The school of Athens. Veggmaleri i Stanza della Segnatura i Vatikanet, Roma.
Her står Platon og Aristoteles i sentrum. På venstre side er Sokrates (i grønn drakt) i samtale med sofistene.
Filmer
Beauvois, X. (Regissør). (2010). Des hommes et des dieux / Om guder og mennesker / [117 min. Fransk og arabisk tale, norsk tekst]. Star Media Entertainment. DVD kan lånes fra Bergen Offentlige Bibliotek. Strømming via Blockbuster. Se Oppbyggelige eksempler
Sandberg, Ø. (Regissør). (2012). Folk ved fjorden [61 min. Norsk tale]. Øy-film. DVD kan lånes fra Bergen Offentlige Bibliotek.
Vollan, T. (Regissør). (2014). Den gode lærer [48 min. Norsk tale og tekster]. Filmoteket.
Musikk
Så går en dag än från vår tid. Norsk Salmebok 2013, nr. 811. I en innspilling fra 1909 blir den sunget langsomt av Oscar Bergström. YouTube (3:30)
Bach, J. S. (1723). Jesus bleibet meine Freude, fra Herz und Mund und Tat und Leben, BWV 147. Amsterdam barokkorkester og kor, ledet av Ton Koopman. YouTube (3:04)
Jesus bleibet meine Freude, Jesus er og blir min glede,
meines Herzens Trost und Saft, er mitt hjertes trøst og håp.
Jesus wehret allem Leide, Jesus verger meg mot lede,
er ist meines Lebens Kraft, styrke gir i svakest kropp,
meiner Augen Lust und Sonne, er mitt øyes lys og lykke,
meiner Seele Schatz und Wonne; sjelens kostelige smykke.
darum laß ich Jesum nicht Derfor jeg av hjertet vil
aus dem Herzen und Gesicht. alltid høre Jesus til.
Tekster
Bjørnson, B. (1955). En glad gutt. I En glad gutt, Brudeslåtten, Blakken, Trond (s. 7‒92). Gyldendal. NB digital (Opprinnelig utgitt 1860). Marie Louise Tank leser historien om Bård skolemester fra romanen «En glad gutt» av Bjørnstjerne Bjørnson. Sendt i Fjernsynsteatret, første gang i 1988. NRK (18 min.)
Hansen, M. A. (1995). Løgneren. Den norske bokklubben. (Opprinnelig utgitt 1950) NB digital. Romanen handler om en lærer på en liten dansk øy i første halvdel av 1900-talet. Den kan tolkes som en dialog mellom fire livsformer. Hva er viktigst i livet: å bli sterk og vinne ære (å ha), å leve enkle liv (å være), å strebe etter det fullkomne, eller å søke mest mulig nytelse (å ha)?.
Tilgang og referanser
Philibert, N. (Regissør). (2002). Être et avoir / To be and have DVD 100 min. Fransk tale, engelsk tekst]. Artificial Eye. Platekompaniet. Strømming på YouTube (100 min.). Filmen ble lagt ut på YouTube i 2013 med spanske tekster. Sett Innstillingen på fransk teksting med automatisk oversettelse til norsk. Det er også mulig å låne en DVD utgave fra 2005 via Deichman bibliotek. Å være og ha: En hyllest til livet (104 min. med ekstramateriale. Fransk tale, norsk tekst). Scanbox Entertainment Norway. Deichmann.
Dowson, T. (2003). [Review of] Etre et avoir (To be and to have). BBCi films.
Fromm, E. (1993). Å ha eller å være? (M. Solli, Overs.). Aventura. (Opprinnelig utgitt 1976) NB digital.
Hellesnes, J. (1968). Om å eige livet. I Sjølvkunnskapen og det framande medvitet (s. 13–29). Grundt Tanum. NB digital.
Kvam, V. (2006). «Å byggje kultur utetter og sjelsadel innetter»: Et riss av Erling Kristviks pedagogiske parentalisme. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 90(1), 41‒45.
Kvam, V. (2009). Livsnær skole: En historie om Erling Kristvik og den fådelte skolen. Abstrakt.
Løgstrup, K. E. (1997). Urørlighedszonen. I System og symbol: Essays (s. 161–168). Gyldendal. (Opprinnelig utgitt 1982).
Quintilian. (1939). Institutio oratoria of Quintilian, Vol. 1 (H. E. Butler, Overs.). Loeb Classical Library. Heineman. (Opprinnelig utgitt ca. 90 AD). Læreren bør «adopt a parental attitude to his pupils, and regard himself as the representative of those who have committed their children to his charge" Internet archive (Bok 2 2.5, s. 213).
Van Manen, M. (1993). Pedagogisk takt: Betydningen av pedagogisk omtenksomhet (S. Mellin-Olsen, Red.). Caspar forlag. NB digital. Vi trenger en pedagogikk in loco parentis "uten belæring, besnæring [forføring], latterliggjøring eller kritikk, men en innflytelse som ønsker ... å vise det [barnet] hvordan en kan leve" (s. 193).
Wilmington, Michael (2004). Movie review: ‘To be and to have’. Metromix.com Filmanmeldelse fra 27. februar 2004. Det har ikke vært mulig å finne tilbake til nettsiden. Sitatet er slik: «Philibert, like Lopez, helps us see that nothing can be more important than the way a child is taught, no one more crucial than the teacher who teaches well.”
Erfaringer
Filmen har vært bruk i mange år ved NLA Høgskolen i Sandviken, Bergen, ved starten av årsstudiet i pedagogikk. Som ledd i et pedagogikkstudium, kan filmen ses i sammenheng med den gamle tanken om at læreren bør forstå seg selv som ansvarlig, «i foreldrenes sted» (Quintilian, ca. 90/1939, 2 2.5). Tanken om det gode hjem (gode foreldre) som forbilde for den gode skole (gode lærere) fins også hos Pestalozzi, John Dewey og Erling Kristvik (Kvam, 2006; 2009). Prinsippet om lærerens ansvar in loco parentis (i foreldrenes sted) er utdypet av Max van Manen (1993, s. 5, 20, 35, 193). Vi bør møte barna på en taktfull måte! Knud Løgstrup (1982/1997, s. 163) minner oss om å være varsom med å vurdere andres motiver og følelser. Filmen kan danne utgangspunkt for samtaler med studentene om relasjonen mellom lærer og elev og betydningen av å vise pedagogisk takt.
Hvis du har erfaringer med det som er beskrevet her eller har assosiasjoner til andre kunstverk, eller hvis du ser feil og har kommentarer: Send e-post til
Beskrivelse
Ved Stein M. Wivestad 10.02.2026