Filmer
Meehl, Cindy
Buck
Internet Movie Database
Form og innhold
Filmen er en dokumentarfilm (engelsk tale, 88 minutter) fra 2011. Den er regissert av Cindy Meehl, som etter å ha møtt Buck Brannaman på et hestekurs, bestemte seg for å lage en dokumentarfilm om ham og metodene han bruker på sine kurs. Buck handler om Buck Brannamans liv, der hans historie blir fortalt av hovedpersonen selv, sammen med scener filmet fra Bucks barndom, scener filmet fra Bucks kurs, og intervju med andre som på en eller annen måte har en relasjon til ham. Som liten vokste Buck og hans bror opp med å være lasso kunstnere. Dette var ikke noe de valgte selv, men var bestemt av deres far, som truet med bank om de ikke øvde. Buck reiste rundt om i Amerika sammen med sin familie og opptrådde, og ble kjendis i en tv-reklame. Bucks mor døde da han var ni år gammel, og istedenfor å få trøst og støtte hos sin far, ble Buck utsatt for vold. Buck fikk en ny start i livet da han flyttet til sine fosterforeldre. Der fikk han trygghet og omsorg, og mulighet til å følge sin drøm som var å bli cowboy. Buck klarte å bearbeide sine opplevelser fra barndommen bl.a. gjennom sitt arbeid med hester. I voksen alder ser Buck hvordan oppveksten har preget ham, og hvor takknemlig han er for å ha møtt Ray Hunt som lærte ham metodene han bruker i sine kurs. Disse metodene handler om å dressere hester med tillit og respekt, noe som kan overføres til hvordan vi behandler våre medmennesker. Buck legger vekt på å være sensitiv og tålmodig, å lede uten å skremme.
Dokumentarfilmen handler om å lære av erfaringer – både de gode og de onde. Den gir et eksempel på at det er mulig å snu det som har vært vondt og vanskelig om til noe positivt og godt. Det kan skje når våkne voksne ser det enkelte barn som trenger hjelp og våger å gripe inn mot overgrep. Det kan skje når en tar ansvar for sitt liv og sine handlinger; tar ansvar for hvordan en behandler andre og hvordan en selv er som menneske. Det kan skje når en ikke tar skylden for vonde handlinger som andre har gjort mot en selv, og dermed kan komme over og forbi det som har skjedd.
Temaer
Vennskap, Sårbarhet, Oppdragelse, Selvbeherskelse, Tålmodighet, Ansvar, Makt, Ubetinget kjærlighet, Tillit, Overgrep, Destruktive livsformer, Respekt, Omsorg, Godhet, Medfølelse, Moralsk visdom (dømmekraft), Mot, Det gode liv
Supplerende kunstverk
Bilder
Kriger og hest. Kinesisk bilde fra ca. år 600.
Rowlandson, T. (1756-1827). Hestekarer med steilende hester
Filmer
Saitô, H. (regissør). (1990/2012). Mummitrollet: Det usynlige barnet og Ninni leker gjemsel . DVD ca. 42 min. i serien «Barnas favoritter» Oslo: SF Norge.
Redford, R. (regissør). (1998). The horse whisperer / Hesteviskeren [DVD engelsk med norske undertekster 2 t 43 min.]. Gardners.
Van Sant, G. (regissør). (1997/2012). Good Will Hunting / Den enestående Will Hunting [DVD, sone 2, Blue-ray, sone B]. Nordisk Film Distribusjon A/S. Kan strømmes via Plejmo. Beskrivelse
Musikk
Vas sur ton chemin / See on your path. Barratier, L. (regissør). (2004) Les choristes / Mathieu og korguttene. YouTube (2:20)
Vega, S. (1987). Luka. YouTube (3:50).
Tekster
Jansson, T. (1999). Det usynlige barnet og andre fortellinger (G. Malmström, overs.). Oslo: Aschehoug, s. 81-94. NB digital
Tilgang og referanser
Meehl, C. (2011). Buck (DVD 88 min., engelsk tale). For å se den med norsk tekst, lei den via SF anytime eller bruk Netflix.
Brannaman, B. & Reynolds, W. (2001). The faraway horses. Guilford, Connecticut, USA: Lyons Press
Buck (2016). Hjemmeside www.buckthefilm.com
Aasheim, L. (2015). Hvordan kan dokumentarfilmen Buck inspirere voksne som oppdrar barn og unge og bidra til bedre innsikt? Masteravhandling ved NLA Høgskolen, Bergen.
Erfaringer
Filmen tar opp viktige verdier som kan overføres til oppdragelse av barn og unge. Den voksne bør gå i takt med barnet, vise tillit og være sensitiv. Den voksne har ansvar for å beskytte barnet og å kontrollere sine følelser. Filmen berørte meg sterkt i den sekvensen der Buck forteller at han har stor medfølelse for de unge hestene, da han kjenner seg igjen i den frykten som hestene kan ha. Det er flere sekvenser i filmen som både rørte og rystet meg. Jeg har vist filmen for barnevernspersonale. De ga uttrykk for at den gir et godt utgangspunkt for å reflektere over og samtale om voksnes oppgave som oppdragere. Filmen minner om at vi bør bry oss, ta oss tid, se barna og stole på at de vil lære.
Hvis du har erfaringer med det som er beskrevet her eller har assosiasjoner til andre kunstverk, eller hvis du ser feil og har kommentarer: Send e-post til
Beskrivelse
Ved Lisbeth Aasheim 19.3.2016