Musikk
Dukas, Paul
L’Apprenti sorcier / Trollmannens lærling
Internetteksempel YouTube (10:39)
Form og innhold
Dette musikkverket fra 1897 varer ca. 11 minutter. Det er et verk for symfoniorkester laget av den franske komponisten Paul Dukas. Verket knytter sammen en fortelling fra andre århundre e.Kr. og et dikt fra opplysningstiden, og danner grunnlag for en tegnefilm fra 1940. Disse verkene kan utfordre til samtale om menneskets situasjon i universet, våre muligheter og våre begrensninger. Musikken er inspirert av en tekst, men i stedet for å begynne med teksten kan en begynne med å lytte til musikken som ren musikk, høre etter hvordan verket er bygget opp av lyd og stillhet, høre etter hva som skjer i det musikalske forløpet og prøve å sette ord på hvordan en opplever musikken.
Verket starter med rolige toner i fioliner og fløyter. De samme rolige tonene kommer igjen nesten til slutt. Gjennom hele verket er det to temaer som skiller seg ut. Etter noen mørke toner i kontrafagott (de dypeste treblåserne), markeres det første temaet av fagottene.
Det er et energisk tema som begynner med et sprang oppover og deretter fire raske toner fra dyp c opp til dyp f. Som kontrast spilles glidende bevegelser i strykerne. Det andre temaet spilles første gang av lyse fløyter og klokkespill. Melodien beveger seg sprettent nedover før den går opp til slutt. Musikken stiger i intensitet, og senere får dette andre temaet en mørkere klang. Utviklingen topper seg i et klimaks med skarpe trompetstøt. Så blir det helt stille før fagottene tar opp igjen hovedtemaet og får hjelp av klarinettene – enda mer energisk enn første gang. Det hele utvikler seg til å bli kaotisk. Etter en pause kommer de rolige tonene fra starten av stykket tilbake, før de fire siste notene spilles som et kraftig utropstegn. Noen vil ha glede av å høre en versjon der en samtidig kan se orkesterpartituret: YouTube (11:17)
Den eldste fortellingen som musikken kan knyttes til, er skrevet av Lucian (eller Lukianos), en syrisk forfatter i andre århundre e.Kr. Han har skrevet en bok som på gresk heter Philopseudēs (Løgnenes elsker). I en vennegjeng som deler historier med hverandre, forteller Eukrates (eu = god og kratos = styrke) hva som skjedde da han dro til Egypt for å studere (Lucian, ca. 160/2013, s. 371−375). Der møtte han Pankrates (pan = all eller universell og kratos = styrke), en skriftlærd som hadde lært magi av guden Isis. Eukrates fikk bli lærling i huset til Pankrates. Når Pankrates skulle ha utført noe i huset sitt, kunne han ta en sopelime, si noen magiske ord, og sopelimen ble en lydig «tjener» som gjorde alt det han ønsket. Når det var gjort, sa han nye magiske ord til «tjeneren», og den ble sopelime slik som før. Eukrates ønsket å lære dette, men Pankrates holdt det for seg selv. En dag sto Eukrates i skjul og hørte hvilke ord som ble brukt for å gjøre sopelimen «levende». Neste dag, da Pankrates gikk ut, fant Eukrates fram sopelimen, talte de magiske ordene og fikk «tjeneren» til å hente vann. Så befalte han «tjeneren» å stanse, men han hadde ikke lært de nødvendige ordene, og snart var det vann over alt i huset. Han prøvde å bruke vold ved å ødelegge sopelimen, men bitene ble da til to «tjenere» som hentet enda mere vann. Til slutt kom Pankrates tilbake og fikk ordnet opp.
Historien er omformet i et dikt av Goethe (1798). Det er oversatt til norsk av André Bjerke (Goethe, 1798/1978). Det var diktet som dannet utgangspunkt for Paul Dukas’ musikk. Etter å ha sammenlignet fortelling og dikt, kan det være fint å lytte til musikken én gang til og samtale om en nå hører nye ting i musikken. Til slutt kan en se hvordan Walt Disney (1940/2010) har fulgt opp diktet og musikken i en episode i tegnefilmen Fantasia, der også en rekke andre klassiske musikkverk fremstilles (tolkes) gjennom kombinasjonen av lyd og levende bilder. Episoden med Mikke Mus som lærling er også tilgjengelig på nettet fra en spansk nettside (Disney, 1940/1999).
Lærlingen i Goethes dikt roper til slutt:
Herr, die Not ist groß! Stor er nøden blitt.
Die ich rief, die Geister, Åndene jeg mante,
Werd ich nun nicht los. blir jeg ikke kvitt.
Problemet for lærlingen er at han ikke klarer å stanse det han har satt i gang, selv når prosessen utvikler seg på en ufornuftig måte. Lærlingen prøver med vold, men oppnår bare å mangedoble problemene. Hvordan kan dette overføres til menneskets situasjon i universet? Hvilke konsekvenser kan overtro på teknologisk mestring ha for relasjonen mellom barn og voksen?.
Temaer
Menneskets betingelser, Magi, Overtro på mestring (hybris), Teknologi som blir destruktiv, Relasjonen barn‒voksen, Atomvåpen, Klimaproblem, Informasjonsteknologi, Bioteknologi, Bærekraftig livsstil
Supplerende kunstverk
Bilder:
Rubens, P. P. (1636). The fall of Icarus (Olje på tre, 27 x 27). Musées Royaux des Beaux-Arts, Brussels. Fortellingen om hvordan Daedalus advarer sønnen Ikaros om verken å fly for høyt eller for lavt kan leses her.
Vasarely, V. (1945). Catch (Gouache on cardboard (45x33)]. [Private collection]. Beskrivelse.
Filmer:
Disney, W. (regissør). (1999). El aprendiz de brujo / Trollmannens lærling [Internett 9 min.]. Tilgjengelig via YouTube (09:41)
Musikk:
Mascheroni, V. (komponist). A. Müller og J. Hansen (forfatter). (1968). Papaveri e papere / Gresshoppen og valmuen. I: T. Egner, Y. Gjelseth, A. Prøysen og K. Siem (red.), Den store røde viseboka (s. 152−153). Oslo. Hentet fra NB Digital (Opprinnelig utgitt 1952).
Tekster:
Goethe, J. W. (1978). Trollmannens lærling (A. Bjerke, overs.). I: Fremmede toner (s. 205−208). Oslo: Dreyer. (Opprinnelig utgitt 1798).
Tilgang og referanser
Dukas, P. (komponist). (1897). LApprenti sorcier: Scherzo d'après une ballade de Goethe. Det er veldig mange innspillinger av dette verket. En kan f.eks. gå via Bergen Offentlige Bibliotek til hjemmesiden til Naxos, logge seg på med lånekortnummer til offentlige biblioteker og lytte til Berlin-filharmonikerne.
Disney, W. (regissør). (1999). El aprendiz de brujo / Trollmannens lærling [Internett 9 min.]. Tilgjengelig via YouTube (09:41) Disney, W. (regissør). (2010). Fantasia [DVD norsk tale 119 min min.]. Norge: Platekompaniet. (Opprinnelig produsert 1940).
Goethe, J. W. (1798). Der Zauberlehrling. Goethe, J. W. (1978). Trollmannens lærling (A. Bjerke, overs.). I: Fremmede toner (s. 205−208). Oslo: Dreyer. (Opprinnelig utgitt 1798).
Lucian. (2013). Philopseudēs sive incredulus / The lover of lies, or the doubter (A. M. Harmon, overs.). I: Lucian: [Works] in eight volumes (bd. 3, s. 320−381). London: W. Heinemann. Internet Archive (Opprinnelig utgitt ca. 160 e.Kr.)
Erfaringer
Jeg har anvendt dette eksemplet i tilknytning til presentasjon av databasen Oppbyggelige eksempler for Bjørgvin kirkeakademi og i noen menigheter i Bergen. Forsamlingen har først delt umiddelbare inntrykk to og to, og deretter samtalt i grupper om filmen: hvordan trollmannen beskrives, hva som kjennetegner lærlingen, hva lærlingen drømmer om og hva som er lærlingens virkelige situasjon. Eksemplet har gitt utgangspunkt for gode samtaler.
Hvis du har erfaringer med det som er beskrevet her eller har assosiasjoner til andre kunstverk, eller hvis du ser feil og har kommentarer: Send e-post til
Beskrivelse
ved Stein M. Wivestad 04.06.2021