Musikk
Stevens, Sufjan
Lytteeksempel
Form og innhold
«Der er kun ett virkelig seriøst filosofisk problem, og det er selvmord. Vurderingen av om livet er verdt å leve…» (Camus, 1942, s. 4). Ifølge eksistensfilosofen Albert Camus, er dette et spørsmål alle burde stille seg, og dette er også det underliggende spørsmålet i sangen The Only Thing, som begynner slik:
The only thing that keeps me from driving this car,[…] into the canyon at night ...
Sangen er fra albumet Carrie & Lowell (2015), titulert etter Sufjan Stevens’ mor og stefar. Carrie var bipolar og rusavhengig, og døde i 2012 av kreft. Moren forlot Stevens og søsknene flere ganger i oppveksten: «When I was three, three maybe four, she left us at that video store». I sangen Should Have Known Better omtaler han disse opplevelsene som «my black shroud», opplevelser som innhyller hele hans tilværelse. Albumet er et forsøk på å forsone seg med minnene etter moren. Stefaren, Lowell Brams, var gift med moren da Sufjan var barn, og ble den trygge voksenpersonen både i hans oppvekst og senere. På tittelsporet Carrie & Lowell beskriver han disse årene som sin «season of hope».
Alle sangene på Carrie & Lowell må forstås ut fra helheten av albumet. Her utforskes barndom og familierelasjoner, sorg og depresjon, ensomhet og skyldfølelse, tro og tvil, håp og håpløshet i et kompromissløst språk. Det er mengder av bibelske referanser, mytologiske skikkelser, og glimtvise bilder fra somrene som familien tilbragte i Oregon.
Instrumenteringen er nedstrippet, hovedsakelig akustisk med bare strenger. Innimellom løftes lydbildet opp til vakre, polyfone partier. Men, som en gjenklang av Stevens konfliktfylte indre, ligger ofte mørke synth-toner i bakgrunnen. På noen av sangene beveger de seg mot kakofoni. Stevens skjøre stemme forsterker ytterligere sårheten og desperasjonen i tekstene. Stevens beskriver innspillingsprosessen som et forsøk på å sørge, men sorgen bare vokste, og innspillingen gav ikke den lindringen han håpte på. I ettertid har han uttrykt anger over hele prosjektet, selv om kritikere holder albumet for å være et av de aller beste fra dette musikkåret (Green, 2025).
The Only Thing skildrer tomheten i tiden etter morens død. Hans motsetningsfulle forhold til moren kommer derimot særlig fram i det forutgående sporet Fourth of July, som skildrer dødsleiet. Han er på et vis følelsesmessig distansert, samtidig som han føler henne over alt; «Everything I see / feel returns to you, somehow». Teksten her er formet som en slags samtale mellom mor og sønn. Denne «samtalen» fra Fourth of July speiles og videreføres i teksten til The Only Thing, og spørsmålene presser på med enda større tyngde.
Den voksne spør: «Did you get enough love, my little dove», mens (det voksne) barnet likevel undrer seg; «Did you love me at all?»
Den voksne forklarer: «It was for the best», men barnet spør seg: «Do I care if I survive this?»
Den voksne spør: «Why do you cry», mens barnet bare gjentar: «We’re all gonna die»
Den voksne gir råd: «Make the most of your life, while it is rife, while it is light», mens barnet lurer på: «How do I live with your ghost?»
Den voksne trøster: «Shall we look at the moon, my little loon?», men barnet spør: «Should I tear my eyes / arms / heart out, before I see / feel too much?»
Så; hvorfor kjører ikke Stevens bare bilen ut i den kløften? Mørket slipper aldri grepet i The Only Thing, men vi får likevel noen glimt av skjønnhet og håp som gjør at Stevens fortsatt velger livet: «Signs and wonders, Perseus aligned with the skull», er en referanse til sanghelten Persevs. Han drepte monsteret Medusa, og slapp Pegasus, den bevingede hesten, fri.
«Signs and wonders, Sea Lion Caves in the dark», henter fram et varmt barndomsminne fra opplevelser ved et av Oregons naturfenomener. «Blind faith, God’s grace, nothing else left to impart», blir som en resignasjon i tro på, og stille aksept av at der er ingen andre steder å legge sin lit enn til Guds nåde. Et lignende nødrop høres i sporet John My Beloved: «Jesus I need you, be near me, come shield me».
Ut over disse «tegnene» er det ett øyeblikk av sann glede på albumet, i Should Have Known Better: «My brother had a daugther, The beauty that she brings, Illumination». Til tross for alt det som smerter, så er det til slutt likevel en erkjennelse av at det er bedre å være til enn å ikke være til, og at livet er mer magisk enn døden.
For den som jobber med, eller på annen måte er nær barn, så åpner denne sangen, og hele albumet opp for samtaler om minst fire tema:
1) Sporene etter de nære relasjonene
2) Verdien av de gode minnene
3) Betydningen av skjønnhet / det vakre
4) Muligheten for å kunne finne mening og håp, midt i håpløsheten.
Temaer
Barndom, Død, Destruktive livsformer, Ensomhet, Håp, Håpløshet, Kamp med seg selv, Mening, Minner, Relasjoner, Savn, Selvmord, Skjønnhet, Tro og Tillit, Undring, Valg , Ærlighet
Supplerende kunstverk
Bilder:
Titian. (1548). Sisyphus [Olje på lerret, 236 x 216 cm] Museo del Prado, Madrid.
Tempesta, A. (1606). Plate 41: Perseus killing Medusa [Trykk på plate, 10 x 15 cm]. The Met Museum, New York.
Filmer:
Dominik, A. (Regissør). (2022). Blonde. [Strømming Netflix, 166 min. Engelsk tale, norske tekster],
Abrahamson, L. (Regissør). (2015). Room [Strømming SF anytime, 118 min. Engelsk tale, norske tekster]
Cooper, B. (Regissør). (2018). A Star Is Born. [Strømming SF anytime, 148 min. Engelsk tale, norske tekster]
Kieslowski, K. (Regissør) (1993). Trois couleurs: Bleu / Blå. [Strømming Filmoteket, 98 min. Fransk tale, norske tekster]
Musikk:
Zetlitz, B. (2015). På kanten [Sang]. På Tikamp. Sony Music Norway. Spotify (3:16)
OnklP & De Fjerne Slektningene. (2014). Styggen på ryggen [Rapping]. På Slekta II, Hakaslepp Records. Spotify (3:39).
Tekster:
Backman, F. (2014). En mann ved navn Ove. Cappelen Damm, Oslo. Se Oppbyggelige eksempler.
Walden, A. (2024). Jævla menn. Kagge Forlag, Oslo .
Tilgang og referanser
Stevens, S. (2015). The Only Thing [Sang]. På Carrie & Lowell. Asthmatic Kitty Records. Spotify (4:44)
Camus, A. (1942). The Myth of Sisyphus. I The myth of Sisyphus and other essays (s. 4–78). Hentet fra dominikaneren Joseph Kenny sin samling av filosofiske tekster, på sidene til Dominican House of Studies.
Greene, J. (2025). Carrie & Lowell, 10th Anniversary Edition (album review). Pitchfork.
Stosuy, B. (2015). Carrie & Lowell (album review). Pitchfork.
Erfaringer
Forfatteren av denne beskrivelsen har kun erfaring med albumet fra egen lytting, og har ikke prøvd den ut i et pedagogisk opplegg. Jeg antar at sangen egner seg for en moden målgruppe.
Hvis du har erfaringer med det som er beskrevet her eller har assosiasjoner til andre kunstverk, eller hvis du ser feil og har kommentarer: Send e-post til
Beskrivelse
ved Stig Tore Aaberg, 13.02.2026