Tekster
Ibsen, Henrik
Elektronisk tekst
Lydbok
Form og innhold
Man skal «trå varsomt i andres hager». Handlinger som kan ha en god intensjon, kan få uante konsekvenser og gjøre uopprettelig skade. Derfor er det nødvendig å grundig tenke over hvordan vi bør forholde oss til hverandre. Kierkegaard kan gjerne hjelpe oss når han spør om kjærlighet som skjuler en mengde synder kan ha bedre konsekvenser enn nådeløs sannhetssøking (Kierkegaard, 2009). Et gammelt minnebok-rim lyder slik: «Tro ikke alt som du hører. Si ikke alt som du vet. Da sparer du mange bører på sinn og samvittighet».
Dette skuespillet i fem akter regnes som ett av Ibsens beste dramaer. Det kom ut på Gyldendalske Boghandels Forlag i København høsten 1884 i et opplag på 8000 eksemplarer og ble første gang satt opp på Den nasjonale Scene i Bergen i 1885. Selv om handlingen anses å være realistisk, bærer stykket også preg av symbolisme, noe vi møter allerede i tittelen på skuespillet. Vildanden er både en virkelig and og et symbol. Henvisningene i den følgende presentasjonen er både hentet 1969-utgaven (Ibsen, 1969) og fra lydboken.
Handlingen utspiller seg hos familien Ekdal, med disse kjernepersonene: far Hjalmar, mor Gina og datter Hedvig. Vi blir tidlig vitne til hvordan deres liv står i forhold til godseier Werle, og hvordan dette har påvirket og fortsatt påvirker familien. Gina har tjenestegjort i hjemmet til godseieren, og bestefar Ekdal har hatt stilling som bokholder i hans firma. Begge ble merket av det. Hverdagen hos familien balanserer mellom nødvendig nøkternhet på grunn av dårlig økonomi, og Hjalmars fantasifulle og utopiske drømmer om å gjøre en stor oppfinnelse. Stykkets åpningsscene, som beskriver middagen som Hjalmar er invitert til hos grosserer Werle, står i sterk kontrast til kvelden hjemme hos Ekdals. Og når Hjalmar skal fortelle om middagen til Gina og Hedvig, tyr han til løgn og fantasi for å fremheve seg selv. Senere, når husets gjester på ulik vis gir innspill til hans fantasifulle verden, erfarer vi hvordan dette fører familien inn i katastrofer.
En skadeskutt villand er et sentralt element i fortellingen. Det hevdes at den søkte mot bunnen for å forsone seg med sin skjebne. Men Werles hund, «reddet» den, og nå holder den til på familien Ekdals loft. Her er det forsøkt skapt en «ny verden» for anden, slik at den kan fortsette sitt liv i en beskyttet tilværelse på loftet. Både bestefaren og Hedvig trekkes mot dette fasinerende, men også litt skumle stedet. Bestefaren for å kunne gå på jakt, og Hedvig for å hjelpe og beskytte anden. Det er hennes villand, og hun synes synd på anden for der , «er ingen som kjenner henne; og ingen, som vet, hvor hun er fra heller» (s. 56/ 1:06:20). Allerede her kan vi se spor av symbolisme. Tidlig i stykket sier grosserer Werle: «Det gis mennesker her i verden, som dukker til bunns bare de får et par hagl i kroppen, og så kommer de aldri opp igjen mer» (s. 20/ 22:56). Å bli reddet, men være «skadeskutt», har tydelige paralleller til handlingen etter hvert som den utspiller seg. Familiehemmeligheter som har vært begravet på «havsens bunn» blir bragt fram i lyset og forvandler en tilsynelatende harmoni til et kaos. Gregers Werle, sønnen til grossereren, er nådeløst sannhetssøkende. Under en middag tar han et oppgjør med faren og det som skjedde i hjemmet for mange år siden. Han vender sin far ryggen da løgner og uredelig handling kommer fram i lyset. Slik opplever han egen renselse. I sin villfarelse tror han at slikt er godt for alle, og ser det som sin oppgave å avdekke sannheter i andres liv. Gregers livsprosjekt å: «være en flink hund … en slik en som går til bunns etter villender når de dukker under og biter seg fast i tank og tare der nede i mudderet» (s. 45/ 52:00), får uante konsekvenser.
Stykket utforsker forholdet mellom sannhet og livsløgn. Å lufte ut «sumpluften» i andres hjem (s. 66/ 1:22:00) og «åpne Hjalmar Ekdals øyne» (s. 68 /1.23:00), blir Gregers Werles store livsoppgave. Doktor Relling, som bor i etasjen under Ekdal-familien, sier at Gregers «lider av en rettskaffenhetsfeber», en nasjonal sykdom som opptrer sporadisk (s. 70 /1:27:10). Gregers føler seg forpliktet til å avdekke sannheter uten tanker på omkostningene for de involverte. Dette blir katastrofalt for Hjalmar. Hjemmet blir med ett uutholdelig for ham. Villanden, som har vært i grossererens hender, vil han vri halsen av (s. 74 / 1:29:30), men for Hedvigs skyld skal den skånes. Når det avdekkes at grosserer Werle snart blir blind, noe også Hedvig står i fare for å bli, blir Hjalmar ytterligere mistenksom (s. 84 / 1:43:40). Hedvig får et brev fra grossereren, et gavebrev (s. 88 / 1:49:00). Hjalmar frykter at han kan ha blitt lurt og brukt for å dekke over fortidens synder. Det overdrevne positive selvbilde som en god familiefar, bryter sammen og han spør seg om Hedvig da har rett til å være under hans tak? Dette blir uutholdelig for ham og han vender Gina og Hedvig ryggen.
Hedvig blir knust. Kanskje er hun ikke fars rette barn, kanskje er hun funnet slik som villanden? Hun, barnet, elsker sin far med ubetinget kjærlighet. Hun unnskylder farens løgner og dekker over hans sentimentale selvopptatthet. Hjalmar hadde sagt at det ville være best for ham at villanden forsvant, og Gregers Werle setter derfor Hedvig på tanken om at hun kan hjelpe sin far ved å ofre villanden for hans skyld. Og hun, barnet, er så uendelig glad i sin far og vil gjøre det som er godt for ham, på tross av hans egoisme.
Dagen etter, på Hedvig fødselsdag, møtes Gregers Werle og dr. Relling i en samtale om sannhetens forløsende, eller skadelige virkning. Rellings medisin for familien Ekdal har vært å opprettholde illusjonene, både med loftet og med oppfinnelsen. Han sier: «Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme» (s. 98 / 2:04:55).
Hjalmar vil ikke komme hjem og nok en gang blir Hedvig oppfordret av Gregers til å gjøre sitt offer. Når Hjalmar kommer og totalt avviser henne og kaller henne totalt uvedkommende, rømmer hun inn på loftet. Hun skulle gjøre sitt sonoffer. Nå skulle far bli glad.
Et skudd høres. En «barnlig offerhandling» (s. 109 / 2:20:20) sier Gregers for «barnet ville bare ha din kjærlighet igjen», en kjærlighet som hun ikke kunne leve uten (s. 109 / 2:20:59). Lite ante han hva han hadde iscenesatt i sin iver etter å leve ut den «ideale fordring».
Temaer
Ubetinget kjærlighet, Menneskets betingelser, Sykdom, Arv, Arvesynd, Sjalusi, Egennytte, Død, Ærlighet, Løgn og hykleri, Selvmord, Samvittighet, Far/barn- relasjonen
Supplerende kunstverk
Bilder:
Munch, E. (1886). Rødhåret pike med hvit rotte. Kunstmuseum Basel.
Munch, E. (1920). Søvnløs natt. Selvportrett i indre opprør. Munchmuseet, Oslo
Munch, E. (1929-30). Sjalusi i hagen. Wikimedia commons.
.
Filmer:
Patrick Stewart, P. (1999). A Christmas Carol av Charles Dickens (1843). YouTube (1:33:42).
Nasjonalballetten (2024). Vildanden (NRK 1t 17 min.).
Nasjonalteateret (2004). Vildanden. (NRK 1 t 46 min.)
Holberg, L. (1977). Den stundesløse. (Fjernsynsteatret 1t 43 min) (Opprinnelig utgitt 1723)
Musikk:
Stenberg, L. L. (14. okt. 2021). En villand svømmer stille. (YouTube 2:01). Etter Welhaven, J. S. (1836). Søfuglen.
Skram, E. W. (2016). Vi lovar. (YouTube. 4:16). Oscar Danielson: Svensk tekst.
Zetlitz. B. (2015) På kanten (YouTube, 3:16).
Tekster:
Bibelen: Ugresset og hveten. Matteus 13, 24-30.
Welhaven, J. S. (1836). Søfuglen. Bokselskap.
Øverland, A. (1929). En hustavle. Boktips.
.
Tilgang og referanser
Ibsen, H. (1969). Vildanden. Gyldendal. NB digital. (Opprinnelig utgitt 1884)
Ibsen. H. (2000). Vildanden [Full lydbok] (YouTube 2:26:20).
Ibsen, H. (2000). Vildanden. NRK radio. Radioteater i 3 episoder (56 min; 54 min; 40 min)
Kierkegaard, S. (2009). Kjerlighed skal skjule Synders Mangfoldighed 1. Peters brev 4, 7-12: Tre opbyggelige Taler, 1843. I N. J. Cappelørn, J. Garff, J. Knudsen, J. Kondrup, A. McKinnon & F. H. Mortensen (Red.), Søren Kierkegaards skrifter (Bd. 5, s. 65–86). Søren Kierkegaard Forskningscenteret 1998. (Opprinnelig utgitt 1843)
Løgstrup, K. E. (2000). Den etiske fordring (B. Engen, Overs.). Cappelen. NB digital (Opprinnelig utgitt 1956)
Moi, T. (2006). Ibsens modernisme. Pax Forlag A/S.
Vildanden. (21. juni 2025). Wikipedia. Hentet 17. februar 2026.
Erfaringer
Dette dramaet er sentralt i norskfaget. Som lærer på videregående og i ungdomsskolen i over 20 år, har jeg brukt hele dramaet, eller deler av det i undervisingen. Elever, alt etter modenhet har blitt invitert til å drøfte ulike temaer som stykket løfter fram. Er det tilrådelig å fortelle til andre alt det som en vet er sant om dem og deres liv? Hvilke hensyn skal veies i slike situasjoner og hvilke etiske konsekvenser kan dette få? "Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten å holde noe av dette menneskets liv i sine hender" (Løgstrup, 1956/2000, s. 37). Barns psykologiske utvikling, forholdet barn/foreldre og ikke minst selvmord og selvdrap, ble også viktige samtaletemaer.
Hvis du har erfaringer med det som er beskrevet her eller har assosiasjoner til andre kunstverk, eller hvis du ser feil og har kommentarer: Send e-post til
Beskrivelse
ved Gunnvi Sæle Jokstad, 16.02.2026