Tekster
Ibsen, Henrik
Kongsemnerne: Historisk skuespill i fem akter
Elektronisk tekst
Form og innhold
De fleste lærere eller ledere har nok i sine mørkeste stunder ønsket at elever, medarbeidere eller borgere bare godtok beskjeder, regler og direktiver uten å nøle, uten å ta til motmæle, uten motstand. Det ville forenkle og effektivisere ledelsen av en klasse, en skole, en organisasjon, og ikke minst en nasjon, på en befriende måte. Ibsens drama Kongs-Emnerne fra 1864 speiler noe av denne totalitære allmaktsdrømmens mørkere sider. Den gamle innsikten, at makt korrumperer, men at absolutt makt korrumperer fullstendig, er noe av visdommen som avdekkes i dette skuespillet i fem akter. Det henter sin tematikk fra 1200-tallets intense maktkamp mellom Hertug Skule og Håkon Håkonsson, den lille gutten Birkebeinerne beskyttet mot Baglerne, og som de senere kronet til konge.
Hertug Skule og hans svigersønn, kong Håkon Håkonsson, kjemper om kongemakten. I denne kampen står det mellom Skules søken etter absolutt makt og ære for egen vinning skyld, og på andre siden, et lederskap som Håkon ønsker å forankre i et kall, i en kongstanke. Dette sterke indre kallet hos Håkon strekker seg langt utover egen vinning. Endringskraften ligger ikke i maktens dominerende og kontrollerende kraft, men i måten konflikter og motstand møtes, reforhandles og løses på. Derfor tåler en klok leder at andre nettopp tar til motmæle i form av kritikk og korreksjon. Bare slik kan man utvikle felles styrke og finne en samlende vei gjennom uforutsette og krevende utfordringer.
Det er Håkons ydmyke og karakterfast personlighet som gjør han til et sant kongs-emne. Skules drøm om et friksjonsfritt lederskap, der mennesker blindt bøyer seg for hans makt og posisjon, virker derimot oppløsende, ikke bare på han selv, men på alt rundt han. I samtale med en skald, sier Skule: «Jeg maa have Nogen om mig, som lyder mig uden Vilje selv, – som tror usvigelig paa mig, som vil holde sig inderst til mig i Godt og Ondt, som kun lever for at lyse og varme over mit Liv, som maa dø om jeg falder. Giv mig et Raad, Jatgejr Skald!» og Jatgeir svarer: «Kjøb Eder en Hund, Herre» (Ibsen, 1984, s. 80). Maktbegjæret avdekker at Skule ikke er «hel ved», at han er et «leder-emne» som ikke har «hold» i seg, og dermed heller ikke hold-ninger, sterke nok til å bære maktens iboende og tvetydige krefter.
Midt i sin selvsentrerte verden, synes likevel en type livsvisdom å demre for Skule. En indre nagende tvil, utløst av en lengsel etter noe av det samme indre kongskallet som Håkon bærer på, gjør at Skule i kampens hete stille seg dette selvransakende spørsmål: «Kan et Kongs-Emne tage Kongsgjerningen paa sig, saaledes som han kan tage Kongskaaben paa?» (Ibsen, 1984, s. 76).
Skules tragiske vei mot oppløsning og undergang, etterlater seg et dirrende og selvransakende spørsmålet en hver leder bør stille seg selv. Hvor er mitt lederskap forankret, hvilke motiverer og drivere ligger under mitt lederskap? Spørsmålet gjør stykket tidløst, og dermed også aktuelt i vår tid. Ibsen minner oss om maktens tvetydige og korrumperende krefter. Det er ikke nok å ikle eller tilrane seg maktens ytre kjennetegn, som en kappe man ikler seg. Den sanne og sunne makten er alltid forankret i noe mer, noe dypere enn seg selv og egen vinning. Den må ha røtter i en sann menneskelig og guddommelig visdom med tilsvarende verdier. I tillegg må en byggende og skapende maktutøvelse, bokstavelig øves i evnen til selvbesinnelse, en av de fire klassiske dydene. Ved å holde tilbake, temperere seg, åpnes et rom for korrigerende og supplerende stemmer, men også tid til etisk refleksjon og mulighet for moralsk intervensjon.
I en tid der barn og unge formes av markedsliberale krefter, der egeninteressen, optimalisering av seg selv og konkurranseinstinktet er det som gjelder, vil selvbesinnelse, det å ikke alltid fylle mulighetsrommet med seg selv, være noe av kjerneoppgaven i skolens oppdrageransvar. Bare slik kan vi på sikt stå oss mot tidens politiske, demokratiske og kulturelle utfordringer, men også mot maktens og hovmodets oppløsende krefter – i klassen, på skolen, så vel som i ledelse av organisasjoner og demokratiske nasjoner.
Det å lese dette skuespillet på en grundig og god måte tar omtrent like lang tid som voksne mennesker i gjennomsnitt bruker foran skjermen hver dag, altså et sted mellom 3-4 timer. Det er derfor tankevekkende at vi ikke har tid til å lese lenger, nettopp fordi det flyktige, enkle og overflatiske stjeler det meste av vår tid. Denne manglende tid til å lese og fordype seg i bærende verdier, formidlet gjennom litterære tekster, er igjen et hinder for den forankring som Ibsen i dette skuespillet minner oss om og maner oss til å danne og utvikle. Dette gjelder ikke minst i møte med forførende krefter som ovrer seg i tiden, og mer ligner Hertug Skule enn Håkon Håkonsson sin tro, tenkning og praksis. Skulle jeg likevel anbefale å prioritere en del av dette skuespillet, vil jeg anbefale tredje akt. Her reflekteres det spesielt omkring sentrale spørsmål knyttet til maktens dypeste forankring i liv og tjeneste.
Temaer
Kamp med seg selv, Menneskets betingelser, Destruktive livsformer, Blind lydighet, Moralsk visdom (dømmekraft), Ydmykhet, Tro og tillit, Selvbeherskelse
Supplerende kunstverk
Bilder:
Ukjent kunstner (ca. 1380). Håkon Håkonsson og Skule Bårdson. Illustrasjon i Flatøybok "Fra starten av Håkons regjeringstid var det konflikt mellom ham og Skule. Skule ønsket i utgangspunktet selv å bli konge, men måtte nøye seg med å være regent på Håkons vegne da Håkon var umyndig. Skule var misfornøyd med maktposisjonene han fikk tildelt etter at Håkon ble voksen, og selv ikke ekteskapet mellom Håkon og Skules datter klarte å få slutt på konflikten. I 1239 erklærte Skule seg for å være konge, men han og flere av tilhengerne hans ble drept av Håkons menn året etter" (Helle & Norseng, 2025).
Bergslien, K. (1869). Birkebeinerne på Ski over Fjeldet med Kongsbarnet (95x126 cm). Skimuseet, Holmenkollen, Oslo. De to birkebeinerne Torstein Skevla og Skjervald Skrukka går på ski over fjellet på flukt fra baglerne med kongssønnen Håkon Håkonsson. Håkon ble født på Folkenborg i dagens Østfold, som var et bagler-dominert område. Kongssønnen måtte derfor bringes i sikkerhet til Nidaros, i birkebeinernes kjerneområde, Trøndelag. Flukten er beskrevet i Håkon Håkonssons saga og har gitt inspirasjon til Birkebeinerrennet.
Rembrandt (ca. 1655). Saul og David (130x164 cm, olje på lerret). Wikimedia commons. 1. Samuelsbok 18,5–10.
Filmer:
Chaplin, C. (1940). The great dictator (128 min. Engelsk tale, norske tekster). Filmoteket
Gansel, D. (Regissør). (2008). Die Welle / Bølgen [107 min. Tysk tale, norske tekster]. SF anytime
Ross, G. (Regissør). (2012). The hunger games. (142 min. Engelsk tale, norske tekster). Kan strømmes via SF anytime. Se beskrivelse i Oppbyggelige eksempler.
Musikk:
Waters, R. (1992). Perfect sense, Pt. 1. På Amused to death [Album]. Spotify (4:14).
Sjostakovitsj, D. (1953). 2. sats fra Symfoni nr. 10. Gianandrea Noseda dirigerer London Symphony Orchestra. YouTube (4:43).
.
Tekster:
Dahl, R. (1998). Matilda. Gyldendal Tiden. NB digital (Opprinnelig utgitt 1988).
Collins, S. (2008). The Hunger Games. Scholastic Press. Boken er tilgjengelig ved en rekke universiteter og høgskoler, og er oversatt til norsk av Torleif Sjøgren-Erichsen som Dødslekene. Gyldendal.
Tilgang og referanser
Ibsen, H. (1864). Kongs-Emnerne. C. Janss (Red.). Historisk-kritisk utgave, elektronisk versjon.
Helle, K., & Norseng, P. G. (2025). Håkon 4. Håkonsson. I Store norske leksikon på snl.no.
Erfaringer
Mitt første møte med ledertematikken i Ibsens Kongsemnerne, var et foredrag jeg hørte i en militær sammenheng av Inge Lønning for nær 25 år siden. Han snakket om lederes ønske om å bli superledere, ledere som slapp å møte motstand og friksjon i sitt lederskap. Her brukte han hertug Skule som et litterært eksempel på en slik allmaktslengsel, men da med katastrofale konsekvenser. Lønnings innsiktsfulle forståelse av det tvetydige i alle former for makt og lederskap, har siden fulgt meg i alt jeg har drevet med knyttet til lederutvikling, enten det nå har vært i en sivil eller militær sammenheng.
Hvis du har erfaringer med det som er beskrevet her eller har assosiasjoner til andre kunstverk, eller hvis du ser feil og har kommentarer: Send e-post til
Beskrivelse
ved Paul Otto Brunstad, 19.02.2026