Å tenke seg et liv uten film i dag, er ikke mulig. Våre assosiasjoner og språklige uttrykksmåter er ofte knyttet til filmer vi har sett. Film er blitt en helt grunnleggende del av vår kultur, og dersom vi ikke kjenner til disse referansene, så er det lett å føle seg utenfor. Unge som eldre lever i filmens verden nesten daglig, selv om det ofte er ungdommen som er de mest aktive filmbrukerne. Databasen Oppbyggelige eksempler har voksne som målgruppe, og har ikke som mål å følge opp filmer som er populære blant barn og ungdom, slik som for eksempel nettstedet Damaris. Oppbyggelige eksempler er opptatt av hvordan voksne er og bør være som forbilder for de unge, og kan derfor finne eksempler og utgangspunkter for samtale også i gamle og smale filmer.

Ikke bare er filmen blitt en del av vår kultur, men kulturen er også sentral i mange filmer. Våre myter og fortellinger fra religion, sagn og eventyr finner vi igjen som hovedtema og inspirasjon for mange filmer. Det er viktig at vi får øye på disse filmfortellingene, slik at vi lytter og ser nyansene og tenker over de utfordringene som de gir oss. Filmer gir oss noe å sammenligne vårt eget liv med. En film "kan forføre", men den kan også skape "gjenkjennelse og erkjennelse" (Hoff, 2009, s. 9).

Denne artikkelen gir en grovskisse av film-mediets historie, presenterer noen ulike syn på hvordan film kan påvirke oss.
første del, del 1, Film og påvirkning, ser vi hvordan medieforskningen har hatt ulike syn på i hvor stor grad film har hatt påvirkningskraft, i de ulike periodene.
del 2, Sjangre og filmforståelse, nevner vi de viktigste kategoriene det er vanlig å dele film inn i.
del 3, Film og annen kunst, sammenligner vi filmsjangeren med andre kunstsjangre, og viser til noen av sammenhengene.
del 4, Tilgang til film, presenterer vi ulike databaser som gir tilgang, gratis eller til en kostnad.
I del 5, Erfaring av film individuelt og i grupper, viser til noen eksempler på måter man kan jobbe med film på.

I 1895 viste brødrene Lumière filmen Arbeiderne forlater fabrikken (Lumiére, 1895), en enkel scene på under ett minutt som viser akurat det tittelen sier. Brødrene hadde greid å konstruere et apparat som kunne ta mange bilder i rask rekkefølge, og ved å vise dem slik, skapes en optisk illusjon slik at bildene fremstår som om de er i bevegelse. Ordet film stammer fra den tynne hinnen, eller filmen, på den opprinnelige celluloidstrimmelen der bildene var lagret. Dette var en sensasjon, og folk strømmet til lokalene for å se fenomenet.

Utover på 1900-tallet utviklet teknikken seg, og det ble produsert filmer som etter hvert ble vist på kinomatografer, eller kinoer. Ordet har sammenheng med det hellenske kinema = bevegelse. Det utviklet seg en industri i USA, og Hollywood vokste som det sentrale filmindustristedet i USA. Det lå gunstig til både lysmessig og klimamessig.

Film har i dag utviklet seg fra å være et analogt medium til å være digitalt, med alle de tekniske muligheter det gir. Filmserier som går over flere år og utvikler nye sesonger underveis, er et eksempel på et nyere fenomen innen film. Gjelsvik hevder at The Wire (Simon, 2002-2008) og The Sopranos (Chase, 1999-2007) er blant de viktigste filmverkene i vår tid (Gjelsvik, 2013). Et nyere eksempel er Game of Thrones (Benioff & Weiss, 2011-2019) som har oppnådd en eventyrlig global suksess.

1. Film og påvirkning

Det er en allmenn oppfatning at det visuelle har en sterk påvirkning på mennesker. Medieforskningen har i varierende grad poengtert dette. En sterk tro på medienes umiddelbare virkning blir ofte kalt «injeksjonsteorien», fordi man trodde at ved å påføre noen et visuelt mediebudskap, så ville det nærmest automatisk føre til den ønskelige effekt hos mottaker (Hagen, 1998). Dette førte til at det ble brukt store ressurser på å bruke film som propagandavirkemiddel. Nazifilmen Viljens triumf (Riefenstahl, 1935) er et eksempel på det. Innenfor medieforskningen blir denne perioden kalt for «De allmektige mediene».

Valgforskning, blant annet om presidentvalg på slutten av 30-årene og utover på 40-tallet, viste at film, og medier generelt, ikke hadde så stor innvirkning som først antatt. Det var derimot folk vi så opp til og lyttet til, som var de største påvirkningsagentene, de såkalte opinionslederne. Mediene og film var blitt «maktesløse».
Ved fjernsynets ankomst på 40 og 50-tallet, og først utover på 60-tallet til Norge, ble film og levende bilder plutselig tilgjengelig på en helt ny måte. Debatten gikk høyt om hvorvidt dette var skadelig eller ikke. En slik «mediepanikk» for nye medier er et vanlig fenomen. Å få levende bilder inn i stuene på en slik måte som fjernsynet bidro til, justerte igjen synet på film og levende bilders effekt på menneskers holdninger, og troen på «mektige medier» kom tilbake, om enn ikke til samme nivå som i filmens barndom (Hagen, 1998).

Nyere medieforskning har endret fokus fra å se på graden av medienes effekt på mottakerne, sammenlignet med avsenders intensjon, til å fokusere mer på hvordan mottaker tolker budskapet, ut fra sitt individuelle og kulturelle ståsted. En slik, helt ny, måte å se på medienes effekt, vokste frem fra «Birminghamskolen», også kalt Cultural studies-tradisjonen. Her ble vekten lagt på tegn og symboler og hvordan disse ble oppfattet og tolket hos mottakerne (Hagen, 1998).

En siste utvikling er digitaliseringen av film, den økte valgfriheten og det enorme tilbudet man i dag har til å se film når en måtte ønske og hvor en måtte ønske det. Man kan i dag, gjennom for eksempel strømmetjenester som Netflix, se film på storskjerm, på datamaskin – stasjonær eller bærbar, på nettbrett eller mobil.
Film kan studeres ut fra mange ulike synsvinkler. Man kan for eksempel undersøke hvordan avsenders tiltenkte budskap når frem til publikum, såkalte effektstudier, eller man kan ha fokus på mottakers kultur og hvordan filmens budskap tolkes. Utfra vårt perspektiv i databasen er det mest interessant å se på de kulturelle faktorene, hvordan mottaker forstår og tolker innholdet og budskapet i filmen.

2. Sjangre og filmforståelse

Film kan deles inn etter mange variabler, som for eksempel i forhold til hvem som er målgruppen, om det er en barnefilm, ungdomsfilm eller voksen film. En annen variabel kan være miljøet og innholdet, om det er en gangsterfilm, en krim, en western, en «film noir» (film med kyniske holdninger), en kjærlighetshistorie og så videre. Enda en variant er en inndeling etter fortellerteknikken, om det er en komedie, en actionfilm, drama eller lignende. (Bakøy & Moseng, 2008).

Den vanligste grovinndelingen er å dele film inn som fakta eller fiksjon, eller med andre ord, dokumentar eller spillefilm. Ved tolkning av film kan en analysere hvordan den enkelte scene er gjennomført og hvordan den enkelte scene fungerer som en del av helheten. En kan også studere personbeskrivelser og bruken av lys, lyd og filmatiske effekter (Fredheim & Hodne, 2000, s. 144). Det er regissøren som er den enkelte films «kunstner» fordi det er han eller hun som setter alle de ulike elementene sammen til et hele.

Ovenfor delte vi inn film blant annet som fakta eller fiksjon. Å si hva som er fakta er imidlertid en avansert øvelse. Film er et medium som man i stor grad har mulighet til å manipulere slik at noe fremstår som fakta uten at det er det. Film kan brukes, og er blitt brukt, til å fordreie eller endog forfalske virkeligheten.
Filmteknologien har utviklet seg til det nærmest utrolige, noe vi ser igjen i mange av Hollywoods eventyrfilmer av nyere dato. Filmen Forrest Gump (Zemecki, 1994) skildrer den noe enfoldige Forrest Gump og hvordan han møter betydningsfulle hendelser i samtiden, uten å forstå hvor viktige de er. Han møter for eksempel president Johnson og håndhilser på han. Dette er filmatisk så troverdig og virkelighetsnært skildret at man skulle tro at det faktisk hadde skjedd. Filmen ble også nominert til en Oscar for beste visuelle effekter.

I dag har hvermannsen lett tilgang på apper og programmer som kan manipulere filmer til å fremstå som svært troverdige. Film som skildrer det virkelige blir ofte kalt dokumentarfilmer, men også dokumentarer er utsnitt av virkeligheten, bevisst eller ubevisst. Det er kanskje spesielt viktig å være kritisk til film og bilder i en tid der «fake news» er blitt et begrep og en realitet. Hva som er positive eller negative eksempler på film er selvfølgelig avhengig av øynene som ser, men i denne sammenhengen er utgangspunktet at man kan lære av begge deler. Også smertelige livserfaringer kan vi kjenne oss igjen i og lære av (Wivestad, 2013, s. 515).

3. Film og annen kunst

Film står svært ofte i sammenheng med annen kunst. Vi skal ikke her ta opp diskusjonen om hva som er kunst, bare konstatere at film blir betraktet som en kunstform. Vi bruker begrepet «filmkunst». Og hvor ofte har vi ikke hørt at «boken var bedre enn filmen», eller også at «filmen var bedre enn boken». Filmspråket og det skrevne ord har ulike forutsetninger. Derfor vil en fortelling alltid måtte fortelles på en annen måte i film enn i andre medier.

En annen kunstart som vi ofte forbinder med og knytter opp mot film er musikk. Hvem husker ikke musikken som understreker dramaet mot slutten av filmen Titanic (Cameron, 1997), eller Gabriels obo i The Mission (Joffé, 1986). Musikk har fra filmhistoriens begynnelse vært viktig for filmopplevelsen. Ved visning av de første stumfilmer spilte musikere «live», for å illustrere eller underbygge en viss stemning.

Film og billedkunst kan også sies å være to sider av samme sak. En filmfortelling kan for eksempel innholde helt spesielt vakre naturskildringer der det kreves stor grad av kunstnerisk evne til både å se motiver og til å sette dem sammen på en spesiell måte. Et eksempel på en slik film er Tess (Polanski, 1979), basert på Thomas Hardys roman Tess of the D’Urbervilles (Hardy, 2007). I denne filmen kan man se hvordan landskapsskildringer er med og bærer filmen, og gir den både skjønnhet og tristesse der det skal understreke stemningen i de ulike delene av filmen.

Teater og film står hverandre nært. Arthur Millers Death of a Salesman (Schlöndorff, 1985) er for eksempel filmet som en teaterversjon med Dustin Hoffmann i en av hovedrollene. En slik «teaterfilm» er ikke en direkte filming av teaterversjonen. Filmen er derimot bygget på teaterversjonen, der teaterets kulisser er sett på som tilstrekkelig til å fortelle en sterk historie. Et annet eksempel er teaterstykket Hvem er redd for Virginia Woolf? (Nichols, 1966). I en berømt filminnspilling spiller Elizabeth Taylor og Richard Burton legendariske hovedroller.

4. Tilgang til film

Kanskje den beste, og mest kjente filmressursen finner du i databasen IMDb, the International Movie Database. Her kan du få informasjon om, se trailere på og kritikk av en lang rekke filmer.
Nasjonalbiblioteket har en database med gamle norske filmopptak.

YouTube har en fyldig samling av filmer og filmtrailere.

Filmarkivet.no er en filmstrømmetjeneste som fokuserer på norsk film, med Norsk Film AS som ansvarlig distributør. Filmbib har mange norske kortfilmer. En logger seg på med et lånekort til de offentlige bibliotekene. Det er i dag også et stort antall strømmetjenester som gjør filmer tilgjengelig i en helt annen skala enn før. Jeg nevner her gratistilbudene først, før jeg presenterer noen av de andre.

Gratistilbud

NRK har gratis strømmetjenester, med et stort antall filmer, men også andre programmer som har vært vist på NRK. TubiTV er også et gratistilbud. Det er en annerledes filmtjeneste, og fokuserer på en spesiell type filmer, slik som B-filmer og lavbudsjett-filmer. På nettstedet Openculture.com finner du et stort utvalg av gamle filmklassikere. Internet Archive er en gratis nettside som samler inn kulturstoff av ulike typer. Der kan du også se en rekke filmklassikere helt gratis direkte i nettleseren, f.eks. 12 angry men (1957).

Topdocumentaryfilms.com tilbyr dokumentarer. De er lenket til andre nettsteder som YouTube. Documentaryheaven.com er en annen samling av dokumentarer som finnes på andre nettsteder, slik som YouTube og Vimeo.

Gratistilbud med reklame

Den mest kjent og mest kjente filmkanalen her er Youtube. Her kan du se alt fra trailere fra profesjonelle filmer, hele filmer og mer amatørmessige videor som hvem som helst kan ha lastet opp. Viafree tilbyr TV-serier gratis, men er reklamebasert. DPlay har også et begrenset gratistilbud.

Classiccinemaonline.com er en nettside for de som liker gamle filmer. Her er kvaliteten varierende, med sjeldne oppdateringer.

Betaltjenester

Når det gjelder strømmetjenester som tar betaling, har for eksempel TV2 Sumo et stort antall forskjellige programmer. Netflix er den mest kjente, og mest populære strømmetjenesten for film og TV-serier. MUBI har et filmutvalg som er bedre enn Netflix, men her vises kun deler av utvalget til enhver tid.

Amazon Prime Video er et annet alternativ til Netflix, men her finner du ikke så mange filmer. De har bl.a. Forest Gump (1994). Du kan her laste ned filmer som du kan se offline.

SF Anytime tilbyr kjøp og leie av film på nett og er tilgjengelige via din PC/Mac, nettbrett (Samsung android), Smart TV (Samsung, LG og Panasonic) og også på Set Top Box hos operatører som Canal Digital, Riks TV og T-We, med et godt filmutvalg.

HBO Nordic fokuserer først og fremst på serier, men også filmer i et mer begrenset utvalg. Andre betal-strømmetjenester som er tilgjengelige i Norge, er Amazon Prime, CMore, Dplay og Viaplay.

Strømmetjenesten Plejmo.com er nå integrert i nettportalen Blockbuster.no. Her kan du leie og kjøpe filmer uten å måtte være abonnent, over 5000 filmer.

Filmanmeldelser

På nettstedet Rottentomatoes.com finner du anmeldelser og lister over de mest populære filmene i forskjellige kategorier, med et ratingsystem basert på anmeldelser fra en rekke filmkritikere.

Allmovie.com finner du anmeldelser av film og her kan du også finne ut mer om filmer. Denne siden er samme kategori som IMDb.com.

Metacritic er en nettside som blant annet fokuserer på av filmanmeldelser.

For de som vil lese mer om film, og holde seg orientert på ulike plan finnes det flere alternativer. Filmmagasinet er et norsk magasin. Montages er et nettmagasin om film. Cinema er Norges eldste filmtidsskrift – opprettet i 1930 under navnet Norsk Filmblad og het i perioden 1965 til 2011 Film & Kino.
Z filmtidsskrift utgis av Filmens hus. De fleste artiklene publiseres kun i papirutgaven. I nettutgaven finner du en oversikt over Z heftene fra de siste årene og hva de inneholder.

Oversiktssider

Synes du dette var mange tilbud, og vanskelig å få oversikt? Da finnes det en god hjelp i for eksempel JustWatch. Det er en søkemotor som gjør det enklere for deg å finne gode filmer på blant annet Netflix, ViaPlay og Amazon Prime. Denne søkemotoren støtter også andre tjenester som streamer filmer, og du kan bruke JustWatch til å finne ut hvor en bestemt film vises. Denne tjenesten finner du på justwatch.com eller på den norske siden justwatch.com/no. Her kan du søke etter nye filmer, populære filmer eller komponere din egen favorittliste av filmer. Playpilot er en annen tjeneste som gjør mye av det samme.

Kinofilmer

Film er best på kino, sies det. Dersom man ønsker å få en oversikt over tilbudene der, kan man gå til disse nettstedene:

Filmweb
Kinoer i Norge
Cinemateket
Odeon

 

5. Erfaring av film individuelt og i grupper

Film er som sagt, best på kino. Poenget med å si det, er at man i mye større grad er hundre prosent konsentrert om det som skjer på lerretet, og er mer låst enn man vil være hjemme i sin egen stue. Når det er sagt, har flere og flere i dag hjemmekinoer, der man gjerne har et eget, mørkt rom, med en stor flatskjerm der man kan få noe av den samme følelsen som i kinosalen. I en slik setting vil lys, lyd og andre filmatiske virkemidler kunne gjøre sterkere inntrykk på en, enn om man var i en setting der distraksjonene florerte i større grad. For å virkelig fordype seg i en film som et kunstverk, er det nødvendig med denne konsentrasjonen.

Film blir ofte sett på som kun underholdning. Utfordringen for en pedagog vil være å se filmers potensiale som oppbyggelige eksempler. Som mangeårig lærer i interkulturell kommunikasjon har jeg brukt filmer som inneholder viktige interkulturelle problemstillinger. En slik film er A Passage to India (Lean, 1994) basert på E. M. Forsters roman om britiske koloniherrers innstilling og oppførsel overfor de indiske lokale. Det en vakker film som kan nytes estetisk, den lærer oss om Storbritannias rolle i kolonitiden, og den danner et godt grunnlag for diskusjon av religiøse og kulturelle spørsmål. Filmen er gratis tilgjengelig på Internet Archive (2:43:50). Gran Torino (Eastwood, 2008) er en annen film som er brukt i interkulturelle klasser med hell. Clint Eastwood er både hovedrolleinnehaver og regissør, og spiller en gammel, bitter og rasistisk krigsveteran som først er fiendtlig innstilt til sine asiatisk-amerikanske naboer. Etter hvert snur han, og blir deres sterkeste forsvarer i et gjengopprør.

Film kan gi oss mange erfaringer individuelt, så vel som sammen med andre. I en gruppe kan deltakerne sammenligne sine erfaringer og diskutere dem. På en slik måte kan gruppeopplegg rundt en film være med å berike hverandre fordi en da bringer sine egne personlige erfaringer inn i filmtolkningen, og gjennom dette kan man være med å gi hverandre økte livsinnsikter og lærdom. Filmen kan både klargjøre noen av livets utfordringer, samt åpne opp for ettertanker om åpner for ettertanke om hva filmen har å si oss og hvordan den utfordrer oss. Rich Man, Poor Man eller To brødre som den er kalt på norsk, er en amerikansk TV-serie bygd på Irwin Shaws roman med sammen navn. Denne egner seg også godt i en undervisningssetting. Den omhandler en tysk-amerikansk familie, og spesielt de to brødrene som etter hvert får to vidt forskjellige skjebner, den ene får suksess, og den andre opplever nederlag etter nederlag. Samtidig er historien flettet inn i amerikansk etterkrigshistorie. Sentrale tema er oppvekst, destruktive livsformer, løgn og hykleri, misunnelse, men også vennskap.

Skal filmen gi oss erfaringer, er det viktig at vi prøver å huske viktige scener, slik at vi på en måte kan "spille dem av" i vårt indre. Da kan vi sammenligne filmens erfaringer med tidligere erfaringer vi selv har gjort, og øve oss til å se og vurdere nyansert. Når en gruppe har sett en film sammen og filmen er stanset, kan alle være helt stille et par minutter for å samle tankene. Deretter kan det være godt å samtale to og to om noe i filmen som gjorde spesielt inntrykk, før gruppen som helhet prøver å klargjøre filmens temaer, stiller spørsmål til filmen og åpner for ettertanker om hva filmen har å si oss og hvordan den utfordrer oss.

Noen utvalgte referanser

Bakøy̜, E., & Moseng, J. S. (red.). (2008). Filmanalytiske tradisjoner. Universitetsforl.
Benioff, D. & Weiss, D. B. (2011-2019). Game of Thrones. Til salgs på HBO
Cameron, J. (1997). Titanic. You Tube 02.52:57
Chase, D. (1999-2007). The Sopranos. Til salgs på HBO Nordic
Eastwood, C. (2008). Gran Torino. You Tube. 1:56:37
Fredheim, B. & Hodne, T. (2000) Fra ABC til http://3. Kristiansand, Høyskoleforlaget.
Gjelsvik, A. (2009). Etiske lesninger i fiksjonens frirom. K&KKultur og Klasse, 36(106), 120-141
Gjelsvik, A. (2013). Hva er film?. Universitetsforlaget.
Hagen, I. (1998). Medias publikum: Frå mottakar til brukar? Ad Notam Gyldendal.
Hardy, T. (2007). Tess of the D'Urbervilles. Broadview Press.
Hoff, A. (2002). Mitt liv som film. I: A. Hoff (red.), Mitt liv som film (s. 9-17). Oslo: Tiden
Joffé, R. (1986). The mission. 2:04. Til salgs på www.amazon.com
Lean, D. (1984). A passage to India. 2:44. Til salgs på www.amazon.com
Lumiére, L. (1895). Arbeiderne forlater fabrikken. YouTube. 0:46.
Nichols, M. (1966). Who’s afraid of Virginia Woolf? 2:10:50. Til salgs på www.youtube.com
Riefenstahl. L. (1935). Triumph des Willens [begynnelsen]. YouTube. 4:53.
Schlöndorff, V. (1985). Death of a Salesman. YouTube 2:10:36.
Simon, D. (2002-2008). The Wire. Til salgs på HBO Nordic
Zemecki, R. (1994). Forrest Gump. 2:27:07. Til salgs på www.youtube.com