Om musikk
Kan musikk være oppbyggelig? Vi har tatt utgangspunkt i Søren Kierkegaards forståelse av hva som er "oppbyggelig" (Wivestad, 2013, s. 520-521). Tre kjennetegn på "det som bygger opp" kan kort sammenfattes slik: 1. det oppbyggelige hjelper oss å bli klar over hvordan vi selv faktisk er, 2. det oppbyggelige hjelper oss til å se livet som helhet som en god gave, og 3. det oppbyggelige hjelper oss til å se andre uten hat, misunnelse eller egoistisk beregning.
Hensikten med denne introduksjonen er å være til hjelp for de som vil ta initiativ til å bruke musikkeksempler som utgangspunkt for samtale eller som vil foreslå nye eksempler til databasen. Introduksjonen inneholder seks hovedpunkter: 1. Hva er oppbyggelig musikk? – 2. Musikk og sannhet – 3. Musikk og annen kunst – 4. Tilgang til musikk – 5. Informasjon om musikk og 6. Erfaring av musikk individuelt og i gruppe. For å kunne gå raskt til det som er mest aktuelt, følger her et kort sammendrag:
Sammendrag
1. I pkt. 1.1 nedenfor skisseres noen tanker om musikkens muligheter for å være "oppbyggelig". Musikk kan "tale" til oss og bevege oss. At det kan skje, det merker vi, men hvordan det skjer og hva musikken formidler til oss, det er slett ikke klart (Begbie, 2000, s. 4). Musikk har et konkret fysisk utgangspunkt. Musikk oppstår når lyd og stillhet blir organisert (Paynter og Aston, 1970) gjennom rytmer, melodier og samklanger, de elementene som musikken er bygget opp av (pkt. 1.2 nedenfor). Musikk tar tid, og i musikken kan vi kjenne igjen og få bekreftet både en lineær forståelse av tid, hvor tiden går mot et mål – og en sirkulær forståelse av tid, hvor tiden innebærer en stadig gjentakelse (pkt. 1.3 nedenfor). En melodi er toner og rytmer som henger sammen og danner en helhet. Noen melodier har en spesiell kraft, en intensitet og et særpreg som gjør at de huskes lett (pkt. 1.4 nedenfor). Musikkens sosiale funksjon er tydelig på en fotballkamp eller i bryllup, og musikk kan også inngå i en politisk sammenheng (pkt. 1.5 nedenfor). Vi grupperer musikk i ulike sjangre og i instrumentalmusikk og vokalmusikk (pkt. 1.6 nedenfor). Hvis vi lytter til og samtaler om musikk i en gruppe, kan det være lurt å starte med vokalmusikk som har en enkel form og relativt kort varighet, og som derfor kan lyttes til flere ganger.
2. En forutsetning for at musikken skal "si oss noe", er at vi blir kjent med den. Prosessen kan sammenliknes med det å bli kjent med en person. Det krever en form for selv-disiplin som er beskrevet i pkt. 2.1 nedenfor: vilje til å knytte bånd til ett verk, vilje til å ekskludere alt som kan forstyrre, vilje til å etablere et rituale for å møte verket, og vilje til å "se" eller lytte med hjertet. Noe musikk kan fremstille noe som vi ønsker å etterlikne. Annen musikk kan gjøre oss kjent med destruktive muligheter (pkt. 2.2 nedenfor).
3.-5. Musikk synes å treffe følelsene våre mer direkte enn annen kunst. Dette kan forklare hvorfor musikken er så viktig når vi ser film, og hvorfor en melodi kan levendegjøre et dikt slik at det gjør inntrykk på oss (pkt. 3 nedenfor). Det er mange muligheter for å få tilgang til musikk (pkt. 4 nedenfor). Vi har lagt vekt på de mulighetene som vi selv har erfaring med. Mange av dem er gratis. Vi har lagt ut noen lenker til informasjon om musikk, og også gitt henvisninger til noen bøker som beskriver musikkverk fra et teologisk perspektiv (pkt. 5 nedenfor).
6. Til slutt har vi prøvd å oppsummere noen erfaringer som kan være til hjelp ved lytting til et musikkverk, både når det skjer individuelt og når det skjer i en gruppe (pkt. 6 nedenfor). Det gjelder å få til en veksling mellom fordypelse og ettertanke: En bør aktivt utforske hvordan musikkverket er bygget opp og hva det uttrykker, og å sette av tid til å reflekterer over det en har hørt. Det blir nevnt noen eksempler på ulike typer av grupper (pkt. 6.4 nedenfor), og et eksempel på et konkret opplegg for lytting til og samtale om Pink Floyd: "Shine on you crazy diamond" (pkt. 6.5 nedenfor). Vi er interessert i å få del i andres erfaringer med konkrete opplegg for lytting og samtale. Send erfaringer til
1 Hva er oppbyggelig musikk?
1.1 Musikkens muligheter
Musikk har sammenheng med livet vi lever. Som livet, er musikken i bevegelse og forandring. Den kan uttrykke lengsel og frustrasjon og gi nærkontakt med det fremmede og farlige, men den kan også gi ro og klarhet – en opplevelse av å komme "hjem". Musikken og språket møter spedbarnet samtidig. Det ser ut til at barnet erfarer og svarer på meningsfylt "til-tale". "Vi aner det når det lyttende spebarnet synges for og faller til ro" (Kjerschow, 2014, s. 304). Musikk kan forstås som "et presist uttrykk for noe uutsigelig ... opplevelsen av mening forut for alle betydninger" (s. 306).
Når vi virkelig musiserer eller lytter, lever vi med i og identifiserer oss med uttrykket i musikken, den "klanglige bevegelse". Dette kan skje både mentalt og kroppslig. Det oppstår derved en sammenheng mellom bevegelsene i musikken og ens egen kroppsbevegelse og sinnsbevegelse (Thoresen, 1980). Vi beveges og forandres i vårt indre gjennom rytmer og melodier (Aristotle, 1997, 1340a23). Musikk-eksempler gir mulighet for selverkjennelse: Hva slags bevegelsesmønstre er vi selv preget av? Hva slags bevegelsesmønstre preger det samfunnet vi lever i? Beveger vi oss stadig på samme måte, eller gjør vi stadig noe nytt? Holder vi fast på noe samtidig som vi er vi åpne for brudd og fornying? Bruker vi musikk til å flykte fra ubehag, eller som en kraft til å se ubehagelige sannheter om oss selv og samfunnet?
Sang, spill og glede hører sammen. Det kan tas imot som gode gaver. Den norske musikeren Helene Waage spiller keltisk harpe og synger på institusjonskonserter og for pasienter. Hun presentere seg selv med ord som er inspirert av Luthers hyllest-dikt til fru Musica: "Av alle gleder på jorden er til, du nevne hvilken som helst du vil, er ingen skjønnere skapt enn sang, og den jeg giver ved harpens klang." Luthers dikt har også med en strofe som uttrykker noe som flere kan ha erfart: "Wo da singen gesellen gut, Hie bleibt kein zorn, zank, hass noch neid" / Der hvor mennesker synger godt sammen, der forsvinner sinne, trette, hat og misunnelse (Luther, her fra Leaver, 2007, s. 74 min overs.). Det å lytte sammen til musikk i en gruppe kan bidra til å styrke fellesskapet i gruppen!
1.2 Musikkens elementer
Musikk oppstår ved at lyd og stillhet organiseres. Musikkens elementer: rytme, melodi, og samklang, kan settes sammen og varieres på utallige måter. I antikkens Hellas ble to ulike sider ved musikken forbundet med to guder, Dionysos og Apollon. Musikken likner Dionysos når den utfolder seg energisk og ekstatisk. Musikken likner Apollon når den fremtrer med avbalansert og harmonisk klarhet. Komponisten Stravinsky hevder at begge sider bør være med. Dionysiske elementer "setter den skapende fantasi i sving, og får den nærende saft til å flyte", men slike elementer må bli "temmet i tide, før vi får feber". Elementene må "underkastes loven: det er Apollo som sier at det skal være slik" (Stravinsky, 1949, s. 52).
I naturen hører vi bølger som bryter og flater ut. I musikken veksler det mellom spenning og avspenning. Noen ganger er vekslingen motorisk som pulsslagene, andre ganger holder vi pusten lenge før vi slapper av. Langsom rytme gir en annen stemning enn hissig rytme. Hvilke rytmer er jeg selv preget av?
Det er hevdet at Pythagoras utforsket sammenhengen mellom strengelengder og toner, og uttrykte disse i matematiske tallforhold (Sundberg, 1980, s. 71 og 75). Tonen fra en hel streng klinger godt sammen med den lysere tonen fra en halv streng. Strenger i tallforholdet 2:1 er altså avstemt etter hverandre. Når vi setter denne korte og lange strengen i bevegelse samtidig, klinger de "harmonisk". Det må ha vært fantastisk å oppdage den direkte sammenhengen mellom det fysiske (akustiske), det logiske (matematiske) og den behagelige opplevelsen av ordnet lyd. Slike erfaringer danner utgangspunkt for en forståelse av verden som et kosmos, en ordnet og vakker helhet (s. 44), og for en forståelse av musikken som "en klingende verden bestemt av indre ordensskapende prinsipper" (s. 70). Pytagoreerne så det som menneskets oppgave "å erkjenne de kosmiske prinsipper" og å anvende dem som "mønster for så vel personlighetens forming som organiseringen av det menneskelige fellesskap" (s. 45). Hvordan er forholdet mellom makrokosmos og menneskets mikrokosmos?
1.3 Tidsstruktur
Musikken kan fremstille og forsterke en lineær tidsstruktur som går mot et endemål, eller en sirkulær, kontinuerlig tidsstruktur, hvor delene stadig kommer tilbake og hvor helheten er uten ende. Et eksempel på lineær tid er uttrykt gjennom frelseshistorien, som begynner med skapelsen og slutter med dommedag. Et annet eksempel er moderne tro på stadige fremskritt. Det typiske ved en lineær tidsforståelse er at man erindrer en begynnelse og forventer en avslutning. Eksempler på sirkulær tid er ukedagene og kirkeåret. Et annet eksempel er erfaringen at "intet er nytt under solen", eller at "alt er forgjeves, som å gjete vinden!" (Forkynneren, 1: 9 og 14). Noen musikkverk har en lineær struktur med en klar begynnelse i en bestemt toneart, med spenninger frem mot et klimaks, og med en tydelig avslutning som bekrefter hovedtonearten. Andre musikkverk "går i sirkel". De er uten klar begynnelse, uten oppbygning mot klimaks og uten avslutning. Bestemte elementer gjentas gang på gang inntil lyden "blekner" og forsvinner. Er det lineær eller sirkulær tid som dominerer vår livsstil? Forsterkes vår livsstil av den musikken som vi lytter mye til?
1.4 Kraft
André Bjerke skriver i et dikt at kunst er "formende kraft i oss alle" (Bjerke, 1998, s. 241). Melodi kommer fra melos som betyr et "lem" på kroppen eller én i en gruppe. Den enkelte tone står i en bestemt sammenheng hvor vi husker det foregående og har forventninger om det som kommer. Noen melodier fester seg lett, slik at vi får dem "på hjernen". De kan nok likne på melodier vi kjenner fra før, men de utmerker seg og fremstår med en egen intensitet. En god melodi er både variert og sammenhengende på samme tid. Det er ikke noe som kan legges til eller trekkes fra uten at helheten ødelegges (Aristotle, 1987, kap. viii, 51a37). Hva er det som gjør at noen melodier huskes for bestandig, mens andre glemmes?
1.5 Sosial funksjon
Noe musikk virker umiddelbart inkluderende, "folkelig" eller "populær", mens annen musikk krever forberedelse for å bli meningsfylt. Databasen bør være åpen for begge muligheter. Også musikk som oppfattes upolitisk, kan ha en politisk kontekst. Ved feiringen av 60-års dagen på Grand hotell i Oslo i 1903 holdt Grieg en "Tale for Norge", hvor han bl.a. skal ha sagt: ""Hvad jeg indtil idag har stræbt efter, er jo dog ikke andet, end hvad enhver god nordmand gjør: at lægge en liden sten til den bygning, der heder Norge" (Grieg, 1957, s. 197).
1.6 Sjangre
Databasen bør være åpen for musikk i forskjellige sjangre, f.eks. folkemusikk, jazz, pop, musikal, lett musikk, klassisk, o.l. En grov inndeling som går på tvers, er skillet mellom instrumentalmusikk og vokalmusikk. Det kan være vanskelig å koble instrumentalmusikk til bestemte temaer i databasen. Hvis det er riktig at musikk utforsker følelser og stemninger som ikke kan uttrykkes i ord (Gustav Mahler, i Nussbaum, 2001, s. 255), må kobling til temaer i databasen ikke tas for bokstavelig, men heller oppfattes som antydninger. Da er det enklere med vokalmusikk, hvor en i alle fall kan studere ordene. Men også sammensetningen av ord og musikk overskrider det som kan beskrives verbalt. Et krevende eksempel i databasen er Mahlers Kindertotenlieder (Nussbaum, 2001, s. 280). Hvis en lytter til og samtaler om musikk i en gruppe, kan det være lurt å starte med vokalmusikk som har en enkel form og relativt kort varighet, og som derfor kan lyttes til flere ganger.
2 Musikk og sannhet
Kravet til sannhet i tilknytning til musikk gjelder både ferdigheter i musikkutøvelse ("knowing how"), kunnskap om musikk ("knowing that") og kritisk vurdering av musikk ("knowing what is what"), men sentralt i alle disse dimensjonene er det nødvendig å kjenne musikken selv ("knowing it"), på samme måte som en kan si at en kjenner en person (Swanwick og Taylor, 1982, s. 7-9). Dette kan uttrykkes som et generelt prinsipp: For å erfare sannheten i det som et "du" (en annen person) gir oss del i, er det avgjørende at vi "ikke overhører du'ets krav, men tvert imot lar det si oss noe" (Gadamer, 2010, s. 325). Den som vil forstå musikk står overfor samme utfordring som den som "vil forstå en tekst". Det gjelder å være "åpen for å la den si ham noe" (s. 241). For å bli kjent med et musikkverk, kreves en form for selv-disiplin som kan huskes gjennom akronymet KERS-pink.
2.1 Vilje til å bli kjent med et verk: KERS-pink
KERS står for vilje til å Knytte bånd, vilje til Eksklusjon, Rituale, og å "Se" med hjertet. Både Antoine de Saint-Exupéry (1998, kap. 21) og Friedrich Bollnow (1969) legger vekt på dette. Det å Knytte bånd innebærer å stille seg åpen for å bli påvirket av verket slik at det får betydning for en selv. Det er da nødvendig med Eksklusjon av det som kan forstyrre. Når en konsentrerer seg eller fordyper seg i verket, må andre ting ekskluderes fra oppmerksomheten. Et Rituale etableres når en nærmer seg verket på en ordnet måte, og lytter til det flere ganger. En har dermed mulighet til enten å bli fortrolig med det, eller å trekke seg ut av relasjonen. Det å Se med hjertet innebærer å lete etter noe godt i musikken som ikke er opplagt og tydelig i første omgang. I barneboka Guro og fiolinen blir dette fint fremstilt. Tullemor er 68 år og er dagmamma for Guro og Sokrates. Tullemor legger til rette for at barna skal lære å spille fiolin, men en frittalende venninne av Tullemor kommenterer barnas musisering:
"Jeg syntes de spilte litt falsk av og til," sa Lillen. "Syntes du det, Lillen, sa Tullemor. "Vet du hva du skal øve deg på? Du skal øve deg på å høre de riktige tonene. Noen er falske sånn til å begynne med – det er klart, men det som er det fine er at det var mange som var helt rene, og det synes jeg er flott." (Vestly, 1978, s. 90)
2.2 Positive og negative eksempler
Positive eksempler er slike som vi gjerne vil etterligne. Negative eksempler fremstiller noe vi ikke vil etterligne, men som det er viktig å reflektere over og lære av. Når vi identifiserer oss med et musikals forløp, da kan det bekrefte en måte å være på som vi verdsetter. Kanskje kan verket også forsterke følelsen: "Slik vil jeg leve". Bachs konsert for 2 fioliner, beskrevet i databasen gir meg en slik følelse, og er for meg et positivt eksempel.
Noen eksempler som vi lever med i, kan gir muligheter for å utforske musikalske forløp inn i destruktive konsekvenser. Vi kan føle med trollmannens lærling (Dukas, 1897), både i hans streben etter å mestre og i hans fortvilelse over resultatet. Slike erfaringer kan bidra til å klargjøre egne følelser og holdninger, og gi innsikt i noe en ikke vil etterligne.
2.3 Følelser og holdninger
Aristoteles hevdet at melodier og rytmer kan fremstille bestemte holdninger som kan vurderes moralsk (Politics, 8.1340b 6-7). Dette har vært mye diskutert. "Though it is notoriously hard to say precisely what effect a powerful work of art has on us, there is wide agreement that we do sometimes feel changed by such works, which is a cause both for valuing them and also for feeling anxious about them" (Tanner, 1998). Musikk synes imidlertid å kunne uttrykke rettferdig harme (Sæverud: Kjempeviseslåtten), mild varme (Beethoven: largo fra pianosonate op. 4, nr. 7), utadvendt jubel (Bach: Badinerie) og sår melankoli (Pink Floyd: Shine on you cracy diamond). Hvis vi i bestemte musikalske mønstre kan kjenne igjen spesielle følelser og holdninger, kan ikke da de musikalske mønstrene også påvirke våre holdninger?
3 Musikk og annen kunst
Musikk er mindre håndgripelig enn bilder, og vanskeligere å omtale enn fortellinger via film og tekst. Kanskje er det mangelen på begreper som gjør at musikken kan treffe følelsene våre på en direkte måte? Når vi ser film, er musikken svært viktig for at filmen skal engasjere følelsesmessig. Et musikkverk av Arvo Pärt for piano og fiolin er brukt i 20 filmer ("Spiegel im Spiegel," 2014, 23. desember). Verket, som er skrevet i 1978, har en sublim enkelhet. I et interessant program i BBC Radio 4 fra 3. sept. 2011, forteller folk hva denne musikken har betydd for dem. Pianostemmen kan gi assosiasjoner til jevnt fallende dråper, mens fiolinstemmen har en enkel stigende melodi som hele tiden er i nærheten av grunntonen (f). Gjennom 10 minutter gjentas disse elementene, men små endringer bringer likevel stadig noe nytt. I filmen Wit (Nichols, 2001/2004) understreker dette musikkverket livets sårbarhet og begrensning, likevel med et håp om at døden bare er et "komma" mellom dette livet og det evige livet.
En god melodi kan "heve" et dikt slik at det taler til oss både intellektuelt og følelsesmessig. En sang vi liker blir gjentatt mange ganger. Dermed lærer vi sangen "by heart" – både tekst og melodi får prege "hjertet", den sentrale instansen i personen.
4 Tilgang til musikk
4.1 Tilgang via media
Mange har tilgang til strømme-tjenester som Spotify og WiMP. Men det er utrolig mye bra som er gratis tilgjengelig via YouTube. Via Folkebibliotekene har alle mulighet for å låne inn musikk på DVD. Bergen bibliotek og Deichmanske bibliotek i Oslo har store samlinger av musikk og musikkrelaterte filmer. De som har lånenummer i et Norsk digitalt bibliotek (Folkebibliotek) kan dessuten via Bergen offentlige bibliotek få gratis tilgang til Naxos Music Library og via Deichmannske til Naxos Video Library (trykk på Login). Ved innkjøp av DVD har vi gode erfaringer med Platekompaniet.
4.2 Andre muligheter
Sanger blir en godt kjent med ved å synge sammen. Mange sanger med besifring er tilgjengelige på http://nortabs.net/
5 Informasjon om musikk
5.1 Online informasjon
Bibliographie des Musikschrifttums (søk på engelsk / tysk etter bøker og artikler om musikk)
Nasjonalbibliotekets publiseringstjeneste for norsk samtidsmusikk
Rock-Jazz-Roots-music-information
5.2 Håndbøker og oppslagsverk
Begbie, J. S. (2000). Theology, music and time. Cambridge: Cambridge University Press. [Boka drøfter hvordan musikk kan berike vår forståelse av Gud og det Gud gjør med verden. Musikkeksempler er hentet fra jazz og klassisk musikk, bl.a. Chopin, Gershwin, Haydn Taverner, Beethoven, Mozart, Jerome Kern.]
Giles, G. (2003). The harmony of heaven: Musical meditations for Lent and Easter. Oxford: The Bible Reading Fellowship. [Opplegg for bibellesning, musikklytting, samtale og bønn i fastetiden og påskeuken, individuelt og i grupper. Allegri: Miserere, Haydn: Skapelsen, Saint-Saëns: Dyrenes karneval, Prokofjev: Peter og ulven, Holst: Planetene, Ducas: Trollmannens lærling, Britten: The Young Person's guide to the orchestra, Cage: 4'33'', Elgar: The dream of Gerontius, Gluck: Orfeus of Evridike, requiem av Duruflé, Mozart, Fauré, Verdi, Berlioz, Brahms, Howells, Britten, Bernstein: Chichester psalms, Verdi: Nabucco, Walton: Balshazzar's feast, Monteverdi: Vespers, Schönberg: Verklärte Nacht, Berg: Wozzeck, Gunod: Faust, Strauss: salome, Saint-Saëns: Samson og Deliah, Händel: Samson, Respighi: Church windows, Paulenc: Dialogues of the Carmelites, Vierne: Messe Solennelle, Beethoven: Missa Solemnis, Bruckner: Messe i e-moll, Palestrina: Missa papae Marcelli, Bach: Messe i h-moll, Franck: Panis angelicus, Händel: Zadok the priest, Lloyd Webber: Jesus Christ Superstar, Bach: Johannespasjonen, Rossini: Stabat mater, Finzi: Lo! the full, final sacrifice, Wagner: Parcifal, Britten: Billy Budd, Puccini: Messa di gloria, Händel: Messias.]
Mellers, W. (1980). Bach and the dance of God. London: Faber and Faber. [Beskrivelser av Bachs suiter for cello solo, det kjente C-dur preludiet fra Das Wohltemperierte Klavier, bd. 1, Johannes-pasjonen, h-moll messen, preludium og fuge i h-moll fra Wohltemperierte, bd.1 (BWV 869), Goldbergvariasjonene, varisjoner på Vom Himmel hoch og koralpreludiet Vor deinen Thron.]
Mellers, W. (2007). Beethoven and the voice of God. London: Travis & Emery. [Beskrivelser av klaversonater av Beethoven.]
6 Erfaring av musikk individuelt og i gruppe
6.1 Fordypelse og ettertanke
En forutsetning for erfaring er at vi fordyper oss i et verk – kommer på bølgelengde med verket, ved at vi virkelig lytter, og ikke lar oss distrahere. Forutsetningene kan formuleres slik: "Drop out, turn on, tune in!" Men hvis vi bare fordyper oss, er det fare for at vi blir ensidige og splittede personer. Etter én fordypelse er det derfor alltid nødvendig med ettertanke, slik at det nye blir en del av vår person (Herbart, 1806/1969, s. 106–108).
6.2 Aktiv utforsking
Ved lytting til musikk bør det oppfordres til aktiv utforsking av og samtale om musikkens struktur og uttrykk (Swanwick og Taylor, 1982, s. 10-13). For at det skal skje, må ikke den som leder gruppen gi informasjon på forhånd som "låser" opplevelse og tolkning. Men det går an å stille ett eller to åpne spørsmål før en lytter til et verk. Noen spørsmål kan bidra til å klarlegge musikkens struktur: Hvordan opplever du at denne musikken / sangen er bygget opp? Hvordan opplever du gjentakelser (noe kjent) og nye elementer (noe uventet) i musikken? Andre spørsmål kan bidra til å klarlegge musikkens uttrykk: Hvordan vil du beskrive musikkens måte å bevege seg på? Opplever du musikken som høytidelig, livlig, avslappet, …? Er det noe som "treffer deg" i denne musikken? Hvilke assosiasjoner får du til det du hører? Hvilken stemning, eller hvilke stemninger gir musikken deg? Hvordan blir denne musikken fremført? Kunne den ha blitt fremført annerledes?
6.3 Etterarbeid
Når det blir stille etter lyttingen, kan det være godt å ha tid til individuell ettertanke i ett minutt. Deretter kan de som sitter ved siden av hverandre utveksler erfaringer to og to, og til slutt kan alle dele noen av erfaringene med hele gruppen. Deretter kan en høre musikken om igjen med ett eller to nye spørsmål som fokus, og gjenta etterarbeidet på samme måte. Til slutt kan en eventuelt oppsøke kilder som kan gi mer informasjon om det en har hørt. Er det en sang, kan en også prøve å synge den i gruppen.
6.4 Ulike typer av grupper
I en lesegruppe med fokus på skjønnlitteratur kunne et musikkeksempel være et kort innslag. For eksempel kunne man sammenlikne beskrivelsen av skolen i Hårde tider av Charles Dickens med Pink Floyds skolekritikk i albumet The Wall fra 1979: "The happiest days of our life", og "We don’t need no education" YouTube (5:49). En bibelgruppe som møtes en gang i måneden, kunne ta for seg et kirkemusikalsk verk, for eksempel Skapelsen av Haydn, lese et tekstavsnitt om gangen, lytte til musikken, og samtale om musikk og tekst. En foreldregruppe, eller en gruppe lærerstudenter kunne lytte til Paul Dukas: L'apprenti sorcier fra 1897, YouTube (11:17), uten å kjenne det diktet som musikken bygger på, og samtale om struktur og uttrykk. Deretter kunne gruppen se tegnefilmen som fremstiller musikkverket (Disney, 1940) YouTube (8:54), og til slutt lese Goethes dikt, som var Dukas' utgangspunkt: "Trollmannens lærling", oversatt til norsk av Andre Bjerke (1993) bokhylla.no s. 205-208.
6.5 Eksempel på progresjon
"Shine on you crazy diamond" var opprinnelig tittelen både på innledningssporet (13:30) og avslutningssporet (12:22) i Pink Floyds album Wish you were here fra 1975. På YouTube (25:33) kan man lytte til begge sporene i sammenheng, men for den eller de som ikke kjenner musikken fra før, kan det være lurt å stanse ved 13:17, der saksofon-soloen, som avslutter første spor, fader ut. Da kan man lettere reflektere over det man har hørt, og høre det flere ganger, før en sammenligner med avslutningssporet.
Første gangs lytting til innledningssporet kunne organiseres som en utforsking av farger og former som kan knyttes til denne musikken. Hvis en ble enige om det, kunne alle i gruppen få utdelt tegneark og fargestifter for å lage noe hver for seg, i fullstendig stillhet, mens en lytter musikken. Arkene kunne sammenliknes etterpå, og en kunne samtale om bruk av instrumenter, om stemninger og valg av farger og former. Alternativt kunne en, uten å tegne, bli enige på forhånd om å lytte etter hvilke instrumenter som blir brukt, hvordan de ble brukt og hvilke stemninger en kan kjenner igjen i musikken.
Før andre gangs lytting kunne en lese og oversette sangteksten til innledningssporet: "Remember when you were young …" Teksten er gjengitt i kommentarfeltet under YouTube henvisningen ovenfor. Spørsmål til samtalen etterpå: Hvordan oppleves forholdet mellom tekst og musikk?
Ved tredje gangs lytting kunne en spille begge sporene i sammenheng. Før lyttingen kunne en lese og oversette teksten i avslutningssporet: "Nobody knows where you are … " Spørsmål til samtalen etterpå: Hva er likt og hva er forskjellig når det gjelder melodier, rytmer og bruk av instrumenter i innledningssporet og avslutningssporet? Hvordan oppfatter dere stemningen i den melodien som spilles helt til slutt?
Pink Floyd hadde gjort suksess med albumet The dark side of the moon i 1973, men hele gruppen hadde store vanskeligheter med samarbeidet da de i 1975 skulle lage Wish you were here (Waters, 1982, s. 8). Kan temaet "Menneskelivets vilkår" med suksess og ensomhet, gi et utgangspunkt for å tolke sangen "Shine on you crazy diamond"? Er det en sammenheng mellom streben etter suksess og problemet med ensomhet i vårt samfunn? Hvilket forbilde gir vi til barna gjennom det vi selv er opptatt av og gjennom det livet vi selv lever? Hvilke "stjerner" ser vi selv opp til, hvilke ser barna opp til, og hva slags forbilde gir slike "stjerner"?
Stein M. Wivestad, 2015
Referanser
Aristotle. (1987). Poetics I (R. Janko, overs. R. Janko, red.). Indianapolis: Hackett.
Aristotle. (1997). The Politics of Aristotle (P. L. P. Simpson, overs.). Chapel Hill: University of North Carolina Press.
Begbie, J. S. (2000). Theology, music and time. Cambridge: Cambridge University Press.
Bjerke, A. (1993). Fremmede toner: Et utvalg av verdenslyrikken i norsk gjendiktning (s. 353 s. : ill.). Hentet fra http://www.nb.no/nbsok/nb/629075e6f85c6850c03e048bbb1ec2a7?index=1
Bjerke, A. (1998). Samlede dikt [1]: 1940-1953 Hentet fra http://www.nb.no/nbsok/nb/63293f35edcb451386e93224d329f65c?index=5
Bollnow, O. F. (1969). Eksistensfilosofi og pedagogikk (R. Myhre, overs.). Oslo: Fabritius.
Disney, W. (Writer). (1940). Fantasia [DVD]. [S.l.]: Buena Vista Home Entertainment.
Dukas, P. (1897). L'apprenti sorcier: Scherzo d'après une ballade de Goethe.
Gadamer, H.-G. (2010). Sannhet og metode: Grunntrekk i en filosofisk hermeneutikk (L. Holm-Hansen, overs.). Oslo: De norske bokklubbene.
Grieg, E. (1957). Artikler og taler Ø. Gaukstad (red.) (pp. 302 s., pl. : ill.). Hentet fra http://www.nb.no/nbsok/nb/81f883e87006bdf4c7443c91535a451c?index=0
Herbart, J. F. (1806/1969). Allmenn pedagogikk. I R. Myhre (red.), Store pedagoger i egne skrifter (bd. 4, s. 99-115). Oslo: Fabritius. Hentet fra http://www.nb.no/nbsok/nb/a1354daab996f25e34a5a3be3950c1c2?index=2
Kjerschow, P. C. (2014). Ettertanke ‒ Musikken og den lyttende tenkning Musikken ‒ fra grepethet til begrep: Musikkfilosofiske tekster fra Platon til Cage (s. 303-310). Oslo: Vidarforl.
Leaver, R. A. (2007). Luther's liturgical music: Principles and implications. Grand Rapids, Mich.: Eerdmans.
Nichols, M. (regissør). (2001/2004). Wit / Vidd [DVD]. [Oslo]: Sandrew Metronome Norge.
Nussbaum, M. C. (2001). Upheavals of thought: The intelligence of emotions. Cambridge: Cambridge University Press.
Paynter, J., og Aston, P. (1970). Sound and silence: Classroom projects in creative music. Cambridge: Cambridge University press.
Saint-Exupéry, A. d. (1998). Den lille prinsen (I. Hagerup, overs.). [Oslo]: Aschehoug.
Spiegel im Spiegel. (2014, 23. desember). Wikipedia, the Free Encyclopedia.
Stravinsky, I. (1949). Musikalsk poetikk (70 s.). Hentet fra http://lenkeserv.bibsys.no/lenkeserv/action/serv?id=110182308ogbib
Sundberg, O. K. (1980). Pythagoras og de tonende tall: En studie i pythagoreisk musikk- og virkelighetsforståelse (231 s.). Hentet fra http://www.nb.no/nbsok/nb/236499433f7d4fc13c7d2b5f66a1b829?index=0
Swanwick, K., og Taylor, D. (1982). Discovering music: Developing the music curriculum in secondary schools. London: Batsford.
Tanner, M. (1998). Art and morality. Routledge Encyclopaedia of Philosophy.
Thoresen, L. (1980). Menneskesyn og musikksyn. Ballade, 30-32.
Vestly, A.-C. (1978). Guro og fiolinen (150 s.). Hentet fra http://www.nb.no/nbsok/nb/e427c9052192640f0585898372bae3e3?index=0
Waters, R. (1982). Pink Floyd lyric book: Lyrics by Roger Waters. London: Chappell Music Ltd.
Wivestad, S. M. (2013). "Upbuilding examples" for adults close to children. Studies in Philosophy and Education, 32(5), 515‒532. Hentet fra http://link.springer.com/article/10.1007/s11217-012-9327-2